Mariann sin blogg

Sommeren kom plutselig i år. Den gjør gjerne det. Noen ganger kommer den mer plutselig enn andre ganger. Da står man der i undring over alt som eksploderer i grønt, et nærmest hysterisk jag etter å slå ut i blomst. Nå. Med en gang. Husker kanskje også løvetanna sommeren i fjor? Skjønner den kanskje at her må det handles kjapt. Her må hver solstråle absorberes og nytes umiddelbart før det blir fritt. Det skjer noen kortslutninger med oss mennesker også når vinteren slipper taket. Noen av oss tror sågar at man kunne vært gartner i et annet liv og følger samme oppskrift som løvetanna. Man graver frenetisk i jorda og strør ut frø som man håper vil vokse seg til store og sterke tomater, ananaser og rosmarinbusker og tenker slett ikke over at ikke alt er like velegnet for arktisk klima og krever både varme og omsorg. Ingen av delene får de her i huset, selv ikke i minidrivhuset man eplekjekt investerte i da gradestokken passerte 10 grader. Hageglede krever flere elementer. Tid (hvil...

I skrivened stund akter jeg å la valg være valg og heller snakke om noe helt annet. (Det er ikke egentlig helt irrelevant for valget, men vi kan jo late som ...) Jeg ønsker å skrive noen ord for å hylle Dyrebeskyttelsen Norge, avdeling Tromsø (DBT). De gjør et formidabelt arbeid for dyra våre - og dermed indirekte for oss mennesker. De gjør dette på fritida og uten å kreve betaling for det. De kjører hit og dit for å hjelpe dyr og de rydder plass i hjemmene sine for dyr som venter på nye eiere. De utgjør et nettverk av dyreglade som strekker seg over både geografiske, politiske og sosiale grenser.  I sommer forsvant den ene katten vår. At katten er borte en natt kan man leve med. Da det ble to netter var vi sikre på at noe var galt. Ettersom den var kastrert er ikke løpetid en faktor her. Vi leita både her og der, både dag og natt uten hell. Så la vi inn en melding på Dyrebeskyttelsens Facebook-side . Dette er egentlig et fantastisk forum for tapte og funne kjæledyr, takket vær...

Neida, jeg har overhodet ingen problemer med å velge hvilket parti jeg skal stemme på. Det er selve valgkampen jeg virkelig misliker. Leste et sted at ordet kvaler visstnok er beslektet med kvalme, så jeg finner det ytters dekkende for politiske valgkamper. Og før noen misforstår: Jeg setter stor pris på å leve i et fritt og demokratisk samfunn der folket kan velge sine styrere. Jeg synes bare det er større fokus på kamp enn akkurat valg for tida. Og jeg synes ikke at valgkampen trekker fram det beste i folk - verken hos politikere eller Folk Flest. (Dette er faktisk en av hovedgrunnene til at jeg foretrekker monarki framfor republikk - jeg orker ikke tanken på presidentvalg!) Det som bekymrer meg aller mest er den tilsynelatende mangelen på perspektiv hos folk. Og den tilsynelatende manglende evnen til å tenke framover og til å tenke på konsekvensene av de valgene man gjør. I Troms, for eksempel, synes fryktelig mange å være opptatt av veiene våre. Her om dagen var det intervju med...

Om jeg skal trekke ut en opplevelse fra Barcelona-oppholdet i sommer må det bli besøket på tapasbaren Tickets . Restauranten er meget populær og det skulle ikke forundre meg om den ganske snart hanker inn noen Michelin-stjerner. Det er absolutt nødvendig å bestille bord i god tid i forveien. Vi bestilte ca 2 måneder i forveien - takket være gode venner:) Tilsammen var vi 16 tromsøværinger, i alderen 5 til voksen, som satte osstil bords en vakker julikveld. På grunn av populariteten har de flere bordsettinger, så ikke regn med å kunne bli værende hele kvelden:) De er visstnok også strenge på at man skal møte presis til bordsettingen. Siden vi var så mange bestilte vi ikke hver våre retter, men lot i stedet restauranten plukke ut maten for oss. Det gikk supert og for hver rett som var unnagjort satt vi spente og ventet på hva neste rett ville bli. Jeg mistet etter hvert tellingen på hvor mange retter vi ble servert. Det var i alle fall svært mange. M...

San Sebastian i Nord-Spania er kjent for minst en ting: høy tetthet av Michelinstjernerestauranter! Da blir man jo fristet til å prøve. Og når man først sitter der holder det jo ikke med en eller to eller tre retter. Det blir gjerne 8. Vi klarte å få bord på to av de bestjernede spisestedene: Arzak og Akelare. Bordbestilling på forhånd er som regel nødvendig, men man kan ha flaks å få bord på dagen. Saærlig til lunsj. Arzak : Arzak ligger i et ganske anonymt utkantstrøk av San Sebastian. Vi tok taxi - det virket litt for langt å gå. Servicen var ypperlig fra start til slutt. Både Arzak himself og datteren Elena tok seg en tur i lokalet og hilste på gjestene. Kelnerne var hyggelige og oppmerksomme og det virket ikke som noe problem at vår 11-åring ikke var spesielt imponert over menyen de hadde å tilby. De fikset en enkel pastarett til forrett og biff med chips til hovedrett - uten skummelt tilbehør. Vi andre tre valgte en 8-retters tasting menu. Det hele startet med en liten oppva...

Jeg driver og maser på ungene at de må huske å skrive i feriedagbøkene sine, men glemmer selv å skrive. Så ettersom resten av familien ennå ligger og sover og vi ennå ikke har handlet inn noe mat til frokost, passer det i grunnen bra å oppsummere første etappe av årets europeiske rundreise. Årets hoved-destinasjon er Spania. Det er første gang vi ferierer her, så vi er veldig spente på om landet kan måle seg med Storbritannia og Italia. Men vi tok ikke akkurat snarveien. Første reise var Tromsø-London. Vi er utrolig glad i denne direkteruta til Norwegian og prøver derfor å bruke den så ofte vi kan. Siden flyet gikk seint onsdag kveld, valgte vi å overnatte på et av hotellene på Gatwick. Hilton ligger svært nært og var et helt ok sted å tilbringe natta. Neste reise var London - Toulouse. Toulouse er ikke en spesielt stor turistmagnet, men siden vi bodde der størstedelen av 1998 tenkte vi de ville bli kjekt å gå litt på gjengrodde stier. Denne gang reiste vi med beryktede Easy Jet. M...

Jeg vet det er agurktid, men jeg undrer meg likevel over vår (og spesielt medienes) økende fokusering på vår skumle natur. Vi omgir oss tilsynelatende med terroriserende sauer, med mordersnegler og monsterveps og alskens fryktelige saker. Og da gidder jeg ikke engang nevne flåtten. Her om dagen fant en familie noen saksedyr i kjernen på en frukt. Det er overhodet ikke sensasjonelt, all den tid en rekke insekter lever av frukt og bær. Har selv funnet både det ene og det andre i fersken, moreller etc.  That's life. Og man kan jo trøste seg med at akkurat disse fruktene kanskje ikke er fulle av sprøytemidler! Det jeg egentlig reagerer på er hvor stor avstand vi har klart å bygge mellom oss selv, menneskene, og naturen. Ikke misforstå - jeg elsker det urbane liv, og synes ikke noe om frilufstlivgærningene som skal ut på tur til enhver pris. Men på en eller annen måte må det da være mulig for journalister og folk flest å forstå at frukt og grønnsaker ikke skapes i laboratorium (ennå)....