Mariann sin blogg

Jeg kunne funnet på flere andre passende overskrifter. 17 dager på teppegulv ville for eksempel også vært svært dekkende. Som den observante leser kanskje skjønner har jeg vært på bilferie i England. Med meg hadde jeg mann og to barn. Og for å ta konklusjonen med en gang: Det er deilig å være norsk i England. Til tross for teppegulvene!  Hva pakker man for to ukers bilferie i England? Ganske mye, kan jeg fortelle deg. Her må man tenke all slags vær, og haugen som skal presses ned i kofferten blir dermed altfor stor! For sikkerhets skyld lot jeg både regntøy og solbriller bli igjen hjemme. Da vi landet på Gatwick slo varmen mot oss som en vegg og det viste seg at det faktisk var sommer i England! Solbriller ble sporenstreks innkjøpt! Litt senere i ferien ble også en lett regnjakke kjøpt. Og jeg vet nå at man rett og slett alltid må ta med seg en allværsjakke når man besøker denne øya.  Etter laaang ventetid hos Avis fikk vi endelig tildelt leiebilen og suste mot ...

La meg først avklare en del forutsetninger for dette lille innlegget: 1) Jeg er ikke blodfan av Kaizers Orchestra 2) Jeg har bare sett dem live en gang før, i Tromsdalen under Mandelakonserten i 2005. (Og grunnen til at jeg ikke har sett dem flere ganger er som regel at jeg har blitt møtt med beskjeden 'dessverre utsolgt' i billettluka.) 3) Jeg lar meg lett både imponere og sjarmere, men dette skjer sjeldnere og sjeldnere på rockekonserter. (Jada, det er nok jeg som blir eldre ...) I går falt jeg imidlertid pladask fra første melodi og konserten med Kaizers Orchestra på Kulturhuset kjedet meg ikke et sekund. Jeg stilte ikke egentlig med så fryktelig høye forventninger, ettersom jeg ikke har fulgt bandet så veldig nøye de siste årene. Plateutgivelser har kommet og gått, uten at jeg har festet meg ved dem. De siste dagene har jeg imidlertid hatt Kaizers på high rotation og spilt meg gjennom det meste opptil flere ganger. Merket meg spesielt flere av sangene på den fengende sistep...

Jeg liker ikke spesielt godt å stå opp før klokka 9. Men ettersom jeg må det minst 5 dager i uka er det deilig at det finnes små detaljer i hverdagen som gjør at jeg våkner litt. Body Shop for eksempel. Når jeg står i dusjen og dusjsåpa dufter mango blir jeg glad og (litt mer) våken. Og sulten. Akkurat mangoduften fra Body Shop er så søt og intens at jeg umiddelbart får lyst på kake. Og når jeg ser meg rundt på badet er det en rekke krukker og flasker med innhold som skal få tankene rettet mot mat. Body butter, gele eller pasta til håret, creme souffle til ansiktet. Kan det være bevisst fra produsentnes side??? Før het fuktighetskrem fuktighetskrem. Så ble det body lotion. Men nå florerer det med en rekke andre kategorier. I dag har jeg for eksempel smurt meg inn med Ginger souffle. Ingefærsuffle! Høres ut som en nydelig dessert, spør du meg. Whipped body cream står det riktignok på boksen, sikkert for å forhindre at noen spiser den ...

Tromsø Internasjonale Filmfestival 2011 er i gang. Jeg har så langt sikret meg hele 4 (fire!) billetter. Med bortreist mann, og til og med bortreist sønn (barnevakt) i helga, blir det ikke så mange muligheter til å gå på film. Men jeg akter å gjøre det beste ut av de filmene jeg får med meg, inkludert obligatoriske kafebesøk i helga. Første film ut var en italiensk komedie ved navn Basilicata Coast to Coast, en slags road movie. Fire menn i sin beste alder legger ut på tur til fots tvers over regionen Basilicata for å delta på en musikkfestival. Hele ideen med å gå er i utgangspunktet ment som et pr-triks, men pressedekningen er heller laber. De får imidlertid med seg en motvillig journalist på turen. Filmen er strålende! Helt klart i kategorien feelgood! Her er solsvidde italienske landskap, personligheter, humor og god musikk (nærmeste sjanger: jazz). Men musikken tar aldri overhånd, så de som har allergi mot musikaler (som jeg) har ingenting å frykte. Sitter faktisk her og lurer på ...

Noe har skjedd de siste årene. I større grad enn noensinne er det enkeltmelodier og ikke hele album (heter det fortsatt det?) som preger min musikkhverdag. Det er ikke lenger slik at jeg kjøper en CD og hører intenst på den en gitt periode. Faktisk er 2010 det første året der jeg overhodet ikke har kjøpt musikk i 'fysisk' format, kun digitalt. Hvilket fungerer utmerket for meg. Jeg laster musikken over på telefonen slik at jeg har noe å høre på når jeg går på jobb. Uten musikk på øret spørs det om jeg ville kommet meg avgårde hver morgen ... Anyway - 2010 har vært preget av spesielt 4 enkeltlåter som jeg fikk fullstendig på hjernen i ukesvis. (Selvsagt har jeg kjøpt hele albumene etter en stund.) Det gjør det vanskelig å rangere min Topp 10. Men rangering må til, så jeg kaster meg ut i det. 10. Best Coast(USA): Crazy for you Med en slager som "Boyfriend" kan man ikke motstå dette bandet. California-pop uten å bli helt Beach Boys! Søt og skranglete musikk, hverken mer...

Enspora jeg? Jeg tenker jo på både mat og musikk! I alle fall om man skal stole på hva jeg har skrevet på Facebook det siste året!

For et par uker siden var jeg en snartur i Bergen. Det var som å komme hjem. Det var vinterlig kaldt og himmelen var blå, altså ikke helt det man forbinder med Bergen. Men været i Bergen spiller ingen rolle for meg. Jeg er faktisk glad i det vestlandske klima. Heller regn og mildvær enn snø og kulde, sier nå jeg. Nedbør som ikke trenger å måkes bort kan jeg godt leve med. Men altså, det er noe helt annet enn været som gjør at jeg trives så godt i Bergen. Det er noe med atmosfæren i byen. Og omgivelsene. Det er en vakker by - finere enn noen annen by jeg har besøkt i Norge. Hav og fjell er en uslåelig kombinasjon. Og så må jeg ikke glemme bergenserne. Jeg liker dem og føler meg vel blant dem. I løpet av de to årene jeg bodde i byen på 90-tallet lengtet jeg ikke hjem en eneste gang. Samme følelse har jeg for England, og York i særdeleshet. Jeg føler at jeg er blant mine egne. Jeg føler at jeg passer inn. At folket er som meg og jeg er som dem. Det er noe med det engelske, litt reserverte...