Chiavari er en liten by i Nord-Italia, ikke så langt fra Genova. Den er ikke akkurat gjennomført vakker, men innimellom finner man mange flotte kirker og palasser og handlegater med overbygde fortau. Hovedattraksjonen for turister er selvsagt de lange strendene. Når det er sagt så fikk jeg inntrykk av at Chiavari passer perfekt for den som vil feriere et stykke unna de store turistsvermene. Stort sett bare italienere overalt. For oss som kom rett fra Monterosso og Cinqueterra-området var det rett og slett deilig å slippe unna hordene av amerikanere og skandinaver man gjerne møter i disse områdene. Vi spiste for eksempel på tre utmerkede restauranter, og ingen av dem hadde mneyer på engelsk. Det synes jeg er et godt tegn!
Hotellet vi bodde på var Monte Rosa. Fin resepsjon,god service, flott lite bassenganlegg, men kjiiiipe rom. Vårt rom, et familierom, var i grunnen et vanlig dobbeltrom der de hadde presset inn en køyeseng. Tenk deg en gjennomsnittlig norsk campinghytte fra 80-tallet, bare mindre. Kommer nok ikke til å dra tilbake dit - i alle fall ikke før jeg får en forsikring om at jeg får bo på et av de rommene som har blitt pusset opp. De finnes nemlig! Jeg tok en sniktitt inn i et av de andre rommene mens vaskerne holdt på. Dessverre er det nok slik på dette hotellet, som på så mange andre hoteller, at famlierom ikke holder like høy standard som vanlige rom. Muligens tenker de at folk som reiser med barn ikke er så opptatt av å ha det fint rundt seg.
Chiavari er visstnok kjent for sine fine strender, men etter å ha tilbragt en uke i Monterosso, ble vi ikke helt imponert. Trivdes best på steinstranda - selv uten badesandaler (som er et must!). Sandstranda vi dro til dagen etter var en smule tacky, men grei nok. Visstnok var det en finere strand noen meter lenger bort, men da hadde vi allerede betalt oss inn på en annen. For betale må man overalt. Nesten. For oss var det i alle fall ikke aktuelt å ligge på stranda uten parasoll og solsenger, så vi punger ut.
For den som liker å farte litt rundt går det båtturer fra Chiavari både hit og dit. Vi tok båten til Portofino - en liten idyllisk og vakker landsby stappfull av rike mennesker, i alle fall om vi skal la antall og størrelse på yachtene bety noe. Her spiste vi pizza og is før båten tok oss tilbake. Turens høydepunkt: flyvefisk!
Matmessig var Chiavari nok et bevis på at det nesten er umulig å få dårlig mat i Italia. Alle tre restaurantene vi besøkte var ypperlige. Osteria della Bonta var en liten med søkktrivelig restaurant med veldig god service. Den eneste som kunne engelsk der var kokken, så han kom ut ved jevne mellomrom for å oversette menyen og spørre om maten smakte. Sammen med en liten lommeparlør klarte vi oss utmerket. Restauranten har også en bar-del som jeg godt kunne tenke meg å besøke neste gang.
Dagen etter var det pizza på hele flokken (som nå var økt til 9, etter at vi slo oss sammen med venner fra Tromsø). Malu er en liten pizzeria som ligger i noe som så ut som et vanlig boligstrøk, altså ike et sted man bare snubler over. Vi var forholdsvis tidlig ute og var heldige å få plass. Utsøkt pizza, og veldig god service her også. Siste kveld ruslet vi til Casa Guidi og hadde et trivelig måltid ute i en koselig bakhage. Noen hadde en fotballkamp å se på, andre ble igjen til desserten. Og selvsagt en liten limoncello. Som vi fikk nesten overalt i Italia. Ingenting slår et lite glass søt sitronlikør etter et heftig måltid. Sånn går no dagan!
No comments:
Post a Comment