I går leste jeg musikkspalten til Egon i Nordlys og denne gangen var faktisk temaet interessant i mine øyne. Jeg er nemlig også en av dem som elsker å studere musikksamlingen til folk jeg er på besøk hos. Og boksamlingen. Og ja, jeg dømmer (ofte urettferdig) folk etter kulturell legning. Artikkelen "Vis meg din samling!" ga derfor mening for meg.
Jeg har i grunnen flere ganger tenkt over hva overgangen til elektronisk musikk betyr for interiøret i heimen. Folk som kommer hjem til meg ser en vinyl- og cd-samling som er nokså tung på 80- og 90-tallet. Man kunne faktisk komme til å tro at jeg ikke lenger interesserer meg for musikk! Stagnert i 1992, eller noe sånt.
For ikke å snakke om barna! Jeg husker hvordan jeg som ung og nysgjerrig spilte meg gjennom min mors Rolling Stones- og Kinks-plater. Og jeg husker at jeg ikke var spesielt begeistra for alt, men selve handlingen - det å høre gjennom det som for min mor var viktig musikk - føltes bra. Selv min fars Hank Williams-singler fikk et interessant lys over seg, selv om jeg på den tiden avskydde countrymusikk. Når mine barn skal rote rundt i platesamlinga til mor stopper den en gang på 2000-tallet. Etter det er det bare usynlige filer, som antakelig ikke kan avspilles om 10 år.
Det samme skjer med boksamlinga. Det siste året har jeg utelukkende kjøpt e-bøker. Til min kjæreste, kjære Kindle. Men det fyller ikke opp i hylla liksom. Jeg kan rettt og slett ikke lenger bruke bok- og platesamlinga til å vise verden hvem jeg er. Takk og pris for blogger og sosiale medier som gir meg sjansen til å fortelle mine venner hva jeg leser og hører på :-)
PS. Egon er litt oppgitt over at folk ikke vil ha bøker og musikk synlig i stua. (Jeg er akkurat like oppgitt!) Men han gir skylden til KVINNENE! Hørt på makan! Han skriver at "det er ofte kvinnene som har bestemt at de ikke vil ha platesamlingene fremme i hjemmet sitt". Dersom mannen er så pinglete at han lar kvinnen bestemme over noe han virkelig bryr seg om, er det utelukkende hans egen feil. Kunne ikke tenke meg å ha en mann som gjør alt jeg befaler :-)
Sannheten er nok heller at han egentlig ikke føler så sterkt for samlinga si, men tør ikke innrømme det overfor kompisene og skylder dermed på kona. Skjerpings mannfolk! Stand up for your rights! Såh! Der fikk jeg sagt det også :-)
1 comment:
Holstad glemmer dette: Det kan jo hende at en eller annen mann som finner ut at han vil flytte sammen med en eller annen kvinne, er blitt så opptatt av nevnte kvinne at platesamling eller dørmatte eller gardiner blir ganske underordnet dette merkelige forhold at han faktisk får anledning til å bo og leve sammen med denne kvinnen. I slike tilfeller, som Holstad kanskje ikke har erfaring med, kan det vel være at begge parter går fint sammen om å glemme – eller rett og slett gjemme – vekk slike nulliteter som dukke-, bok-, plate-, frimerke- eller navlelosamlinger.
Dessuten kan det vel være slik at en eller annen mann som bor sammen med en eller annen kvinne, på et eller annet tidspunkt – helt av seg sjøl – har funnet ut at han ikke lenger føler den samme gleden ved å bla gjennom ei bunke mer eller mindre gode plater som en eller annen gang betydde mer eller mindre for ham. Noen av platene er kanskje reine nostalgiske kuriositeter i dag, en hel del er helt sikkert bare møkk – og kanskje han til og med har kjøpt noen helt nye greier den siste tida, noe helt annet enn det han hørte på før (sjølsagt ei helt fremmed greie for Holstad). Disse nye spennende greiene må jo ha plass – kanskje vi hiver ut noen dusin gamle travere?
Det er heldigvis ikke alle forunt å oppleve samme henrykkelsen hver 1000. gang man hører The Cramps snuble gjennom nok en (tired) variation on a (tired) theme. Det er videre virkelig et lykketreff at ikke alle menn som liker musikk – enten de bor sammen med kvinner eller andre menn eller hunder eller pandaer – er fullstendig grodd fast til samlinger av vinyl og plast som gjerne består av 95 % søppel. (Altså alle de greiene som etter fem, ti, femten, tjue, tretti år burde fremstå som søppel.) For de noenlunde nysgjerrige er det jo slik at platesamlinga – ei gammel samling på 1000 bør f eks kuttes ned til 500 – bør og vil forandre seg. Skjær bort det gamle daukjøttet, legg til det nye spennende og det hele tar atskillig mindre plass.
Torgeir
Post a Comment