Salisbury

Siste stoppested i vår rundtur i Sørvest-England ble Salisbury. På veien tok vi et obligatorisk stopp på en av Englands mest populære turistattraksjoner - Stonehenge! Her var det massevis av folk, men så snart man kom seg unna inngangspartiet og parkeringsplassen var det ikke så verst. Stonehenge var mindre enn jeg hadde trodd, merkelig nok. Men likevel et fantastisk skue. Etter at turister blant annet har gått løs på steinene med hakker for å få en bit historie med seg hjem, får man ikke lenger gå rundt mellom steinene slik man kunne i de gode gamle dagene (i følge flere vi møtte), men dette er helt greit synes jeg. Utrolig at steinene fortsatt står etter så mange tusen år.

Etter at forrige B&B ikke var spesielt luksuriøs var det deilig å komme til lille Spire House med himmelseng, karnappvindu med sitteplasser og utsikt mot Englands høyeste kirkespir. Joda det var teppegulv og dårlig trykk i dusjen, men slik er det nå engang i dette landet! Spire House har bare 4 rom, og vi okkupperte 2 av dem. I de to andre rommene bodde det to pensjonistpar som var i byen i anledning en eller annen militær gjenforening. Dette fikk vi vite fordi frokostsalen bare hadde ett bord, og det dermed var umulig å ikke bli kjent med de andre gjestene! Frokosten utmerket seg forøvrig ved å blant annet inneholde en stor skål friske bær - bringebær, bjørnebær, blåbær (engelske blåbær riktignok ...). Nydelig start på dagen. Og etter 17 dager med egg og bacon har man jo behov for litt kalorifattig mat innimellom!

Også Salisbury var en trivelig liten by. England er rett og slett full av trivelige småbyer. Det første på vår agenda var selvsagt mat! Vi hadde akutt behov for en sen lunsj og stoppet på første og beste serveringssted, The White Hart Hotel. Nå pleier ikke hotell å utmerke seg med god mat, men sola skinte og dette hotellet hadde en liten bakhage der de serverte lunsj under åpen himmel og blomstrende trær. Her bestilte jeg feriens andre afternoon tea, og heldigvis kunne de sine saker her. Afternoon tea skal, i følge meg, ALLTID serveres på et 'etasjefat' og det fikk jeg her. Sandwichene øverst var nydelige, med laks på to av dem og agurk og kremost på de to andre. Akkurat slik det skal være. I midten var det selvsagt scones og clotted cream, og jeg som ikke er en spesielt stor tilhenger av denne typen krem syntes den var så god at jeg spise flere munnfuller bare krem rett fra skåla. (Helena hadde spist opp sconesen min!) Til slutt var det kake. Den så ganske anonym ut, men hadde en himmelsk sitronkrem i midten, så den gikk ned uten problemer. Etter denne sunne og gode lunsjen var vi klar for å tusle rundt i byen og nyte solskinnet før middag!

Salisbury Cathedral er et must for alle byens besøkende. Selv er jeg svært glad i å vandre rundt i flotte kirker og tvang resten av familien med. Det var for så vidt ikke så vanskelig :-) I kirka fikk ungene et ark med små oppgaver, så dermed fikk de noe å konsentrere seg om. Dessuten håpet vi å få et glimt av katta som holdt til i katedralens souvenirbutikk, men den var visst ute akkurat da. I tillegg hadde katedralen en utmerket kafe som serverte god mat! Det er det ikke ofte man finner på slike typiske turistattraksjoner. Alt i alt noen fortreffelige timer i Salisbury Cathedral. Men turen opp i tårnet sparte vi til en annen gang.

To dager i Salibury gikk fort. Og 17 dager i England gikk fort. Altfor fort. Langtidsvarselet for Tromsø var heller ikke spesielt forlokkende, men all good things must come to an end, og vi måtte sette kursen hjemover. Fortsatt like anglofile alle sammen. Kanskje enda mer. Neste Englandstur blir nok York igjen. Men Cornwall har nå klatret opp helt i toppskiktet av familiens favorittreisemål, sammen med Liguria-kysten i Italia og Yorkshire.