Ferien 2008: Bryllupsfest i Ålesund

Jeg har ikke vært i særlig mange bryllup i mitt liv. Folk rundt meg har ikke for vane å gifte seg. Og hvis de gjør det er det gjerne et stykke unna. Men altså, i år passet det utmerket inn i ferieruta vår å være gjest i Kristian og Sylvia sitt bryllup. Mitt favorittbryllup så langt! Selve vielsen fant sted i den katolske kirka i Ålseund. Ganske seriøse greier, dette katolske vielsesritualet. Det hele foregikk på engelsk, ispedd norske salmer og norske folketoner i orgelmusikken. Gjestene kom fra store deler av verden: Australia, Malaysia, Spania, Tromsø m.m., pluss en hel flokk fra Storbritannia (brudgommen er halvt skotsk/halvt ålesunder, og paret bor i London). Etterpå ruslet vi over til et båtmuseum der vi etter hvert gikk om bord i en båt som fraktet oss ut til seilforeningas lokaler på Gåsholmen, ei lita øy i nærheten. Maten var nydelig, gjestene hyggelige, utsikten vakker og kakene utsøkte. Helena falt for krumkakene og spiste minst 6 stykker, før vi måtte forlate selskapet i 11-tida for å ta båt tilbake til hotellet. Solskinn hele dagen, selv om det ikke var spesielt varmt. Vi ønsker paret lykke til både med neste bryllupsfest (i Malaysia om et par uker) og når hverdagen senker seg hjemme i London.

Ferien 2008: Møre og Romsdal

Dag 4 startet med sol og fint vær, og vi kjørte vestover med godt humør. Ingen av oss hadde vært på disse traktene før, så vi kjørte innom flere av byene. Første stopp var Kristiansund. Vi tusler litt rundt i byen, spiser lunsj på en anonym cafe, men får egentlig ikke noe spesielt inntrykk av byen. Kald vind gjør at vi ikke blir så lenge. Vi kjører videre og tar Atlanterhavsveien mot Molde. Dette var en fantastisk flott veistrekning. Sola skinte og vi ønsket at tiden skulle stå stille. Vel verdt en omvei om du er i nærheten. Neste stopp er Molde. For å rekke den ferga vi ønsker, blir vi ikke så lenge, men Martin får ønsket om å se Molde stadion (eller Aker Stadion som den heter) oppfylt. Nokså seint på kvelden ankommer vi Ålesund i strålende kveldssol og byen viser seg fra sin beste side. Vi tok inn på SAS-hotellet, som viste seg å være nokså middelmådig. Ettersom det var såpass seint bestilte vi en lett middag på rommet. Det tok over 1 time før maten kom, og den var ikke spesielt god. Det var skitne kopper på rommet. Det var utstyr for å lage te, men hverken te, sukker eller teskjeer fantes på rommet. Frokosten neste morgen var kjedelig, og det ble ikke fylt på med ny mat etterhvert som det ble fritt. Kommer ikke til å bo der flere ganger.

Heldigvis ble det ikke nødvendig å tilbringe særlig mye tid på rommet. Neste dag var vi turister noen timer og fikk sett oss omkring i denne vakre byen. Nydelig vær. Vi må helt klart komme tilbake hit en gang. Om ikke så altfor lenge. På ettermiddagen var det imidlertid klart for å dra i bryllup. Mer om det i neste innlegg.

Ferien 2008: Trønderlag

Dag 3 av ferien startet grå og nokså kald. Vi tok en forholdsvis tidlig (til oss å være) ferge fra Nesna. Nordland er et langt og vakkert fylke - i alle fall langs riksvei 17. Turen sørover var fin, og ungene var meget fornøyd med å se både elg og ørn. Vi voksne var mest begeistret over flekkene av blå himmel som stadig ble større. Endelig glimt av sol! Fergene gikk unna som bare det, og ut på ettermiddagen kom vi inn i Nord-Trønderlag og tok av fra Kystriksveien (R17). Allerede rundt Steinkjer begynte vi å tenke overnatting, med fant liksom ingenting som fristet. Til slutt endte vi opp på Rica Hell Hotell. Slett ikke så ille hotell og ganske fint rom, men du verden for en traurig plass Stjørdal er.

Ferien 2008: Nordland

Jeg lovet å skrive litt om ferien, og fant ut at jeg får ta litt om gangen. I kveld skriver jeg om Nordland. Etter en St. Hansaften på Langnes i strålende sol med grilling av pølser og pannekaker og anna godt, startet vi ferien 24. juni i gråvær og regn og ikke så veldig mange varmegrader. Det tok over to dager å kjøre til lettere skydekke. Første stopp var Hamarøy, nærmere bestemt Tranøy helt i nord. Vi hadde planlagt forholdsvis lite på forhånd, og tok en god del på sparket underveis. Første overnatting hadde vi imidlertid booket. Etter å ha surfet litt rundt på internett kom jeg over et lite hotell ved navn Edvardas Hus, og til tross for en litt høy pris (1850 for oss 4) bestemte vi oss for å slå til. Det gjorde vi rett i, for etter 19 dager på tur, var dette et av de aller beste stedene vi bodde på. Ren idyll. Jeg tør nesten ikke tenke på hva som hadde skjedd om været hadde vært bra. Da hadde vi kanskje blitt der resten av ferien!!! Maten var utsøkt, og servicen var personlig uten å være påtrengende. Hit må vi tilbake.

Som sagt, hadde vi ikke planlagt så veldig mye på forhånd. Jeg hadde bl.a. sendt ut en forespørsel per e-post til en campingplass sør i Nordland, men fikk aldri svar, så vi fant ut vi likegodt bare skulle kjøre så langt vi kom. Synes forresten det er underlig at såpass mange campingplasser ennå ikke har skaffet seg et skikkelig nettsted. Jeg planlegger som regel feriene våre ved hjelp av internett, så de som ikke har nettsteder får ikke meg som gjest! Og de som ikke gidder å svare på e-poster burde kanskje finne seg en annen bransje. Eller kanskje de ikke har bruk for kunder?

Dårlig planlegging gjorde imidlertid at vi strandet i Nesna på dag 2, da vi kom litt for seient til ferga. Neste gikk ikke før kl. 21 eller deromkring, så vi tok inn på campingplassen like ved. Hyttene holdt høy standard påsto gutten i resepsjonen. Ha! Der var ikke mye høy standard, spør du meg. En aldeles middelmådig hytte - riktignok med bad. Til den nette sum av 1200 for en natt. Uten frokost. Og vi måtte selv vaske før vi dro. En dårlig deal i mine øyne. So much for Nesna. Ikke et blivende sted. Grått og overskyet var det også. Så det så.

Grøtavær

Jeg skriver ting i litt bakvendt rekkefølge nå. Sånn blir det når man er lite disiplinert på kveldene. Men jeg må bare skrive noen ord om idylliske Grøtavær. Og kanskje legge ut noen bilder etterhvert. Bare jeg får tid. Men Grøtavær altså - ei bygd helt ytterst på Grytøya utenfor Harstad. En kort fergetur fra Storneset til Bjørnerå, og ca 20(?) minutters kjøring bringer deg til denne bygda, der jeg alltid føler meg så hjemme. Dette er stedet der bestemoren min, Anna, vokste opp, og i barndommen min (på 70-tallet) pleide vi å være der nesten hver sommer. Trur eg. Jeg husker mine oldeforeldre Hjalmar og Kenna (Karen) som utrolig koselige, jeg husker det lille huset, med de mange rommene, jeg husker skråtak på loftet, jeg husker butikken stappfull av mye rart og at folk alltid spurte hvem jeg var og at de hadde en nydelig bringebærbrus der. Jeg husker kirkegården, og at jeg en gang slo kneet mitt kraftig da jeg ramla på en stein - og stein er det nok av. Det er ikke uten grunn øya har fått navnet sitt. (Gryt/Grøt er visstnok en form av det gammelnorske ordet grjot som betyr stein.) Og jeg husker at det alltid var regn og lavt skydekke der, men det gjorde aldri noe, for slikt brydde man seg ikke om før i tida.

I år var vi på Grøta 25-27. juli. Det var første gang Jan Yngve og ungene var der, og selv har jeg ikke vært der siden 1995. Ann-Mari og Renate var også der, og på lørdag kom mamma og Atle og Magnus. Onkel Jan fikk dermed huset stappfullt av folk. For å gjøre det litt mer bekvemt inne, sov vi i telt andre natta. Det gikk utmerket, ettersom været var flott. Søndagsmorran våknet vi til strålende sol, Og Martin og jeg gikk en lang tur i det gode været. Helt ut til Skarsteinvika trur vi. Martin hadde håpet på å se ørn, men ble skuffa. Heldigvis så vi ørn da vi kjørte til ferga senere på dagen, så dermed ble han fornøyd.

Lørdag var det kafe på brygga med lotteri og nydelige kaker. Jeg var kjempeimponert over kakene - de var utrolig gode. I tillegg vant vi en haug med premier i lotteriet. Dette var ei helg der alt klaffet! Vi ruslet også en tur ned på kirkegården og satte ned blomster på grava til oldemor og oldefar. Mens vi var der kom vi over en liten hare som hadde gått seg fast i ei not som var lagt over noen høyballer. Etter litt dramatikk klarte heldigvis mamma å få den løs. Det virket i alle fall som den kom helskinnet i fra opplevelsen. Hvem vet hvor lenge det stakkars dyret hadde sittet fast.

Dessverre gikk tida altfor fort. Til neste år håper vi å kunne være flere dager. Kanskje får vi mor og far med. Martin skal forresten tilbake uansett neste år. Han skal nemlig på leirskole dit med klassen sin. Leirskolen var tidligere en militærleir, men etter at den ble nedlagt er den omgjort til overnattingssted og leirskole. På en av de idylliske øyene rett utenfor Grøta har leirskolen flere lavvoer som ungene får overnatte i mens de er der. De er utrolig heldige som får dra dit. Jeg lurer litt på om jeg skal lure meg med!

Det var nesten vemodig å dra, særlig når sola skinte på klar blå himmel og viste fram bygda som det reneste paradis. Tenk å ha hytte eller feirehus der... Det er min drøm akkurat nå. Se bilder på Flickr.

Slektstreff i Kattfjord

7-9. august var jeg på slektstreff i Kattfjord. Det var etterkommere av min manns oldeforeldre som var invitert til treff, og altså ikke mine slektninger. Jeg synes imidlertid enhver anledning til å spise kake er ypperlig, så jeg fulgte med glede med på lasset, sammen med ungene. Vi bodde i campingvogna til svigers, sammen med Erik og Hanna, som også var med. De første vi møtte var Cecilie og Ann-Kristin, førstnevnte har gått 9 år i klasse med søstera mi, og var dermed ikke helt ukjent. Verden er som kjent ganske liten, og det er jo litt morsomt å oppdage at man er i familie med folk man har kjent lenge. Cecilie er firemenning med mine unger.

Fredagen var det grilling, bildevisning og historier fra gamle dager om Peder og Kristine Moe. Grillmaten var utmerket. En lovende start. Bortsett fra noen bråkete og urolige unger som gjorde at vi ikke fikk med oss hva som ble sagt framme ved scenen, ble det en meget hyggelig kveld. Ingrid, Jan Yngve sin bestemor, var hedersgjest, og den eneste igjen av Peder og Kristines barn.

Lørdag startet med båttur til Tussøy. Vi hadde to båter til disposisjon, den ene var Aglapen, og den andre, som vi dro med, var Trålfisk. Det ble en flott, men kald båttur. Jeg hadde som vanlig på meg 14 lag med klær, men syntes likevel det ble litt småkjølig underveis. På Tussøy gikk vi i land og beundret den fine sandstranda og ønsket at vi hadde både båt og hytte. (I tillegg oppdaget vi at mannen til en venninne av Ann-Mari (Brekkås) sannelig var i slekt med Jan Yngve. Sist vi møttes var i januar i år på fest sammen med Ann-Mari og Bård og en haug andre. Verden er som kjent liten... ) Deretter ble det servert fiskesuppe om bord i båtene. Øystein (Øyvind?) var kokk. Jan Yngve dro til byen for å være med på russetreff, så han gikk glipp av moroa.

Før kveldens festmiddag var det fotografering av hele flokken, samt de enkelte familiene. Festmiddagen var en fest! Utmerket mat - og den som kjenner meg godt vet dermed at det var et utsøkt måltid. Jeg pleier å ha klare meninger om hva som er bra og dårlig mat. Dette var skikkelig tradisjonskost: svinestek med svor og (ordentlig) brunsaus. Me like! Før desserten ble det flere historier og flere bilder, og Ingrid fikk blomster og mange rørende godord. Og etter at kjefte-Mariann hadde hintet kraftig om bråkete barn, ble det faktisk mulig å høre hva som ble sagt. Til dessert var det en hel haug kaker. Dessverre klarte jeg bare å smake på 4 av dem. Min favoritt var en nøttebunn med krem og molter på, og en kake med masse nøtter på toppen. Jeg aner ikke hvem som hadde laget dem, med de var virkelig gode. Helena sender dessuten en hilsen til den som hadde laget bløtkaken med kiwi. Den var supergod, i følge henne.

For å bøte på mine kommentarer om bråkete barn, tilbrakte jeg resten av kvelden som ryddehjelp på kjøkkenet og håper jeg ble tilgitt... Jeg fikk imidlertid rapport om god stemning på dansegulvet utover kvelden og mye ros til Selmas barn og barnebarn som sto for de musikalske innslagene.

Søndagen avsluttet vi med felles lunsj/frokost. Selv benyttet jeg anledningen til å spise mer kake, mens andre valgte seg fiskesuppe.
En meget vellykka helg, og forholdsvis lite regn. Men du verden så utrolig godt det var å komme hjem og ta en skikkelig dusj. Eg er nok ikkje laga for campingliv. I alle fall ikkje meir enn to daga! Se bilder på Flickr