Mariann sin blogg

På tide å ta et tilbakeblikk på musikkåret 2011 og hvilke artister og sanger som slo an i heimen i fjor!  Som sist ser jeg at jeg i mye større grad er opptatt av enkeltlåter enn hele album. Og som vanlig er BBC Radio6 hovedinspirasjonen min på musikkfronten. Et helt gjennomsnittlig år vil jeg si. De som kjenner min musikksmak fra før vil antakelig ikke finne noen overraskelser på lista mi! Det går i britisk-inspirert popmusikk:-) Som alltid er lista helt subjektiv og preget av skrivende stund. Jeg er sikker på at både rekkefølgen og innholdet ville vært annerledes om jeg skulle skrive lista på nytt om to uker. Årets juleplate: Smith & Burrows: Funny looking angels Det er sannelig ikke ofte popartister klarer å snekre sammen en brukbar juleplate. Selv ikke Tim Wheeler/Emma The Great-plata var noe å skryte av. Men Tom Smith fra The Editors (og med en av popmusikkens beste stemmer for tiden) og Andy Burrows fra Razorlight klarte akkurat så vidt å komme seg over godkjent-tersk...

Hva trenger man egentlig av ting rundt seg for å leve et godt liv? Mer enn jeg trodde! Når man flytter inn i et umøblert hus i et annet land for kun ett år prøver man gjerne å begrense seg litt. Særlig når husholdningens inntekter er drastisk redusert. Jeg vet vi har omtrent alt vi trenger hjemme i Tromsø, så alt vi kjøper her i York blir sannsynligvis gitt bort. (For mye arbeid å skulle prøve å selge ting, tror jeg.) Kun noen få ting blir tatt med på flyttelasset hjemover. (Ismaskinen har definitivt gjort seg selv uunnværlig!) Et basisutvalg av møbler er selvsagt helt nødvendig.Senger, sofa, bord, kommoder. Men hvor mange sett med sengetøy er nødvendig? Vi tenkte to sett til hver måtte holde. Men tviler fortsatt. Sannsynligvis må vi kjøpe oss noen ekstra. Særlig med tanke på besøk fra slekt og venner. Det som er litt mer interssant er: Hvor mange duker til kjøkkenbordet trenger man egentlig? To er definitivt for lite. Og nå viser det seg at tre heller ikke er nok. Who knew? (Tror f...

Well, ikke egentlig adventstanker. Det passet bare som overskrift. Men det er altså første søndag i advent i dag. Vi har nå levd herrens glade dager i York i snart 4 måneder. Og foreløpig er det ingen av oss som viser tegn på hjemlengsel. Det er jeg veldig glad for. Som seg hør og bør burde vi nå ha hatt både stjerne og adventsstake på plass. Men slike ting finnes visst ikke i England. Muligens må vi improvisere litt og skaffe oss noe som kan ligne på adventsstake. Eller vi lar være. I dag rakk vi ikke å skaffe noe som ligner, så vi ble enige om å tenne elefantlysene våre i stedet. Vi har imidlertid tenkt å ta med oss det beste av norske juletradisjoner og blande dem litt med de engelske. Så det blir hjemmelaga adventskalender med en pakke hver dag (til tross for at det er skadelig for barna, i følge enkelte forskere!), det blir sirupsnipper, stripekjeks og kokosmakroner, og det blir riskrem til dessert en av juledagene. Det blir imidlertid ikke pinnekjøtt - det ble nedstemt a...

Yes, I love food. Yes, I'm passionate about food. No, I'm not a food snob. I just want my food to taste well. I want my food to do more than just fill me up. I want pure and simple. I want variation. I want delight! I want pleasure! I want warmth! In an ideal world, I also want my food to be organic and local, but I realise that you can't have everything.  This is why I once in a while don't mind spending my savings on a good meal. During half term last week, we spent 4 days in Edinburgh. (Great place!) And one evening at the Castle Terrace Restaurant . From the first drop of Champagne to the last petit fours I enjoyed every minute. The service from the waiters was excellent. We brought our two kids (9 & 14) and were a bit concerned about the youngest, as she can be quite a fussy eater and usually prefers a plate of plain pasta. But the waiter was very accommodating and it seemed they could make whatever she wanted. In the end she decided to have the same menu a...

Etter at sommeren sa farvel med strålende sol og svært mange varmegrader i begynnelsen av måneden er det nå definitivt høst i York. Det har regnet i flere dager til ende og alt er som normalt. Hagen er ikke helt klar for vinteren ennå, og rosene lyser fortsatt opp og akter ikke å gi seg uten kamp. Og lavendelen står i blomst og dufter ... lavendel :) Det ene epletreet vifter lettet med greinene etter at de fleste eplene nå er plukket og spist. (Minst halvparten har gått til fuglene og ekornene!) Det andre epletreet holder ut og venter tålmodig på at vi skal høste de svære koke-eplene. Pæretreet er også klar for å avgi sin frukt. Det er bare for oss å sette av tid til plukking, og ikke minst prekevering av all frukten! Må øve meg litt på hermetisering! Hagen er svær. Og jeg har ikke grønne fingre. Men jeg tar meg selv i å ønske meg 3-4 år her, bare for å få orden i blomsterbedene :) Dessverre skal vi dra igjen neste sommer, så det er ikke så mye jeg egentlig kan gjøre, annet enn å ryd...

En av de fine tingene med å befinne seg ute i den store verden er muligheten til å oppleve nye, spennende ting. Abonnere på grønnsaker for eksempel. Under en matfestival i York forrige helg snublet jeg over en bod som reklamerte for Riverford , en bedrift som leverer grønnsaker på døra til folk. Organiske grønnsaker til og med. Dette er noe som absolutt tiltrekker meg. Du får varene levert hjem til deg, de kommer fra en lokal gård (stort sett), de er dyrket på en miljøvennlig måte og du har dermed alltid ferske grønnsaker i huset. Jeg fikk første leveranse i dag. Har bestilt abonnement på en middels stor eske hver fjortende dag. Pris: 150 kr (inkludert frakt). Dyrt? Nei, det synes jeg egentlig ikke. Skal man først skeie ut, gjør jeg det gjerne på organiske, lokale grønnsaker. I eska i dag var det: 1.5 kg poteter 7 tomater 2 brokkoli 1 rødkål 1 kålrot 1 agurk 3 løk 3/4 kg gulrot 8 rødbeter 1 romanesco blomkål Det skulle holde i to uker omtrent. Riverford leverer også kjøtt...

Et helt år som hjemmeværende husmor og nothing to do. Gjett om jeg skal lese, blogge, shoppe, sitte på kafe ... etc. Vel, etter en måned har jeg fortsatt ikke sunket hen i totalt slaraffenliv. Merkelig hvor lite man får gjort i løpet av en dag. Men en ting har jeg oppnådd: Deilige lange frokoster! Dvs. dagen starter som før. Jeg sliter meg opp altfor tidlig (kl. 7), dusjer, får ungene på beina osv. Jeg rekker en kopp te før jeg følger Helena på skolen. Men så, når jeg kommer hjem igjen er huset tomt. Jeg slår på radioen (BBC Radio 6 selvsagt, som spiller god musikk hele dagen) og lager meg frokost. Dagens andre kopp te og toast med plommesyltetøy. Eventuelt et bløtkokt egg. Selv om det bare er en alminnelig torsdag. Og jeg blir sittende akkurat så lenge som jeg vil! Leser aviser. De norske på nett. De engelske i papir. Som regel gårdagens avis, ettersom jeg ikke har gjort avtale om levering på døra ennå. Og jeg har faktisk tid og lyst til å lese avisene (de engelske altså, Guardian ...

En kjapp oppsummering av årets Buktafestival er på sin plass. For meg var årets program betraktelig mye bedre enn i fjor. Jeg er som kjent ikke spesielt glad i A4-rock 'n' roll, så derfor var det svært gledelig at vi i år fikk litt mer variasjon på menyen. (De som synes R. Dyrnes har verdens mest fantastiske musikksmak kan slutte å lese nå!) Nok en gang må jeg berømme festivalen for et knakende godt arrangement. Og da snakker jeg ikke om musikken, men at alt tilsynelatende er meget velorganisert. Det er lite køståing. Toalettene funker. Bongesystemet gjør at det går utrolig kjapt å skaffe seg et glass brus (eller hva man nå foretrekker). Det er massevis av vakter rundt omkring og derfor (tror jeg) minimalt med bråk og ekkelt fulle folk. Jeg berømmer resirkuleringsfokuset. Og jeg er meget begeistra for maten. (Og jeg kan god mat.) Et typisk festivalmåltid for meg besto av fisk og chips (fesk og potedes, som de så snobbete kaller det) og rødvin, med Hval marsipansjokolade og te t...

Som den iherdige systematikeren jeg er, er det selvsagt bare helt naturlig at jeg setter opp en plan for årets Buktafestival. Nesten ingen av bandene er helt min kopp te, men jeg lar meg ofte overraske, så jeg stoler på at det blir noen gode musikkopplevelser i år også, særlig ettersom værvarselet ikke er på min side. En del av de sedvanlige brølebandene kommer jeg imidlertid glatt til å hoppe over, med mindre det er så kaldt at jeg rett og slett på hoppe litt opp og ned for å overleve :) Plan 1: Ullundertøy, regntøy, lue, votter og generelt vinterlig påkledning! Plan 2: Musikk Torsdag: 17.00: Ida Maria (T) Ja! Litt for rock 'n' roll for meg til vanlig, men kan bli en artig konsert. Tøff jente som jeg gjerne heier på. 17.50: Death by Unga Bunga (P) eller Magne Neby Olsen (LH)? Vanskelig. Herr Olsen er slett ikke verst. Men Death by U.B. blir sikkert artigast! Tror det blir Paradisbukta her. 18.20: Kitchie Kitchie Ki Me O (T) Ja. Grei rock 'n' roll. Greier forhåpen...

[Høsten 2016 kom beskjeden om at Indian House har lidd samme skjebne som forrige indiske spisested i Tromsø. Restauranten legger ned. Dessverre! Håper noen tør å satse på indisk igjen i Tromsø Alle gode ting er tre, eller?] Tenk at vi ikke har hatt indisk restaurant i Tromsø på mange år! Skandale! Spenningen var derfor stor da Indian House plutselig åpenbarte seg sentralt i byen. (I lokalene til tidligere Godfathers eller Peacock.) De første rapportene var svært negative, men det kan kanskje skyldes innkjøringsproblemer? Sammen med 11 kolleger trosset vi likevel den dårlige kritikken, og inntok restauranten tidligere i kveld. Og for å avsløre konklusjonen med en gang: vi forlot stedet mette og fornøyde! Lokalene er litt trasige og kunne trengt en kyndig oppussingshånd. Nå skal det sies at jeg har vært på utallige indiske restauranter med trashy interiør, så det hører liksom med. Men en del småting burde være mulig å rette på - fjerne tomgods fra restaurantdelen, skifte ut den ene...

I går leste jeg musikkspalten til Egon i Nordlys og denne gangen var faktisk temaet interessant i mine øyne. Jeg er nemlig også en av dem som elsker å studere musikksamlingen til folk jeg er på besøk hos. Og boksamlingen. Og ja, jeg dømmer (ofte urettferdig) folk etter kulturell legning. Artikkelen "Vis meg din samling!" ga derfor mening for meg. Jeg har i grunnen flere ganger tenkt over hva overgangen til elektronisk musikk betyr for interiøret i heimen. Folk som kommer hjem til meg ser en vinyl- og cd-samling som er nokså tung på 80- og 90-tallet. Man kunne faktisk komme til å tro at jeg ikke lenger interesserer meg for musikk! Stagnert i 1992, eller noe sånt. For ikke å snakke om barna! Jeg husker hvordan jeg som ung og nysgjerrig spilte meg gjennom min mors Rolling Stones- og Kinks-plater. Og jeg husker at jeg ikke var spesielt begeistra for alt, men selve handlingen - det å høre gjennom det som for min mor var viktig musikk - føltes bra. Selv min fars Hank Williams-singl...

Merkelig hvordan musikksmaken endrer seg ettersom årene går. I skrivende stund sitter jeg og hører på Fisherman's Blues av og med The Waterboys. Jeg elsket denne plata da den kom i 1988, og har den både på vinyl og CD (Collectors edition, selvsagt!). Da, som nå, hadde jeg et lidenskapelig forhold til god musikk. Og god musikk på den tida var indie, pop og rock med tung britisk slagside. I tillegg var jeg svært opptatt av folkemusikk, spesielt den keltiske/irske folkemusikken. Jeg har fortsatt meget god musikksmak :-) Men de siste 10 årene har folkemusikkbiten forsvunnet helt fra musikkhverdagen min. Jeg har ikke en eneste folk-inspirert sang i MP3-format. I stedet har andelen elektronika økt betraktelig blant det jeg hører på til daglig. Dette er musikk jeg slett ikke hadde sans for da jeg var ung! Rock 'n' roll-biten er også vært nokså fraværende de siste årene. Men så til poenget. De siste ukene har jeg "gjenoppdaget" Fisherman's Blues. For ikke å snakke om ...

Jeg kunne funnet på flere andre passende overskrifter. 17 dager på teppegulv ville for eksempel også vært svært dekkende. Som den observante leser kanskje skjønner har jeg vært på bilferie i England. Med meg hadde jeg mann og to barn. Og for å ta konklusjonen med en gang: Det er deilig å være norsk i England. Til tross for teppegulvene!  Hva pakker man for to ukers bilferie i England? Ganske mye, kan jeg fortelle deg. Her må man tenke all slags vær, og haugen som skal presses ned i kofferten blir dermed altfor stor! For sikkerhets skyld lot jeg både regntøy og solbriller bli igjen hjemme. Da vi landet på Gatwick slo varmen mot oss som en vegg og det viste seg at det faktisk var sommer i England! Solbriller ble sporenstreks innkjøpt! Litt senere i ferien ble også en lett regnjakke kjøpt. Og jeg vet nå at man rett og slett alltid må ta med seg en allværsjakke når man besøker denne øya.  Etter laaang ventetid hos Avis fikk vi endelig tildelt leiebilen og suste mot ...

La meg først avklare en del forutsetninger for dette lille innlegget: 1) Jeg er ikke blodfan av Kaizers Orchestra 2) Jeg har bare sett dem live en gang før, i Tromsdalen under Mandelakonserten i 2005. (Og grunnen til at jeg ikke har sett dem flere ganger er som regel at jeg har blitt møtt med beskjeden 'dessverre utsolgt' i billettluka.) 3) Jeg lar meg lett både imponere og sjarmere, men dette skjer sjeldnere og sjeldnere på rockekonserter. (Jada, det er nok jeg som blir eldre ...) I går falt jeg imidlertid pladask fra første melodi og konserten med Kaizers Orchestra på Kulturhuset kjedet meg ikke et sekund. Jeg stilte ikke egentlig med så fryktelig høye forventninger, ettersom jeg ikke har fulgt bandet så veldig nøye de siste årene. Plateutgivelser har kommet og gått, uten at jeg har festet meg ved dem. De siste dagene har jeg imidlertid hatt Kaizers på high rotation og spilt meg gjennom det meste opptil flere ganger. Merket meg spesielt flere av sangene på den fengende sistep...

Jeg liker ikke spesielt godt å stå opp før klokka 9. Men ettersom jeg må det minst 5 dager i uka er det deilig at det finnes små detaljer i hverdagen som gjør at jeg våkner litt. Body Shop for eksempel. Når jeg står i dusjen og dusjsåpa dufter mango blir jeg glad og (litt mer) våken. Og sulten. Akkurat mangoduften fra Body Shop er så søt og intens at jeg umiddelbart får lyst på kake. Og når jeg ser meg rundt på badet er det en rekke krukker og flasker med innhold som skal få tankene rettet mot mat. Body butter, gele eller pasta til håret, creme souffle til ansiktet. Kan det være bevisst fra produsentnes side??? Før het fuktighetskrem fuktighetskrem. Så ble det body lotion. Men nå florerer det med en rekke andre kategorier. I dag har jeg for eksempel smurt meg inn med Ginger souffle. Ingefærsuffle! Høres ut som en nydelig dessert, spør du meg. Whipped body cream står det riktignok på boksen, sikkert for å forhindre at noen spiser den ...

Tromsø Internasjonale Filmfestival 2011 er i gang. Jeg har så langt sikret meg hele 4 (fire!) billetter. Med bortreist mann, og til og med bortreist sønn (barnevakt) i helga, blir det ikke så mange muligheter til å gå på film. Men jeg akter å gjøre det beste ut av de filmene jeg får med meg, inkludert obligatoriske kafebesøk i helga. Første film ut var en italiensk komedie ved navn Basilicata Coast to Coast, en slags road movie. Fire menn i sin beste alder legger ut på tur til fots tvers over regionen Basilicata for å delta på en musikkfestival. Hele ideen med å gå er i utgangspunktet ment som et pr-triks, men pressedekningen er heller laber. De får imidlertid med seg en motvillig journalist på turen. Filmen er strålende! Helt klart i kategorien feelgood! Her er solsvidde italienske landskap, personligheter, humor og god musikk (nærmeste sjanger: jazz). Men musikken tar aldri overhånd, så de som har allergi mot musikaler (som jeg) har ingenting å frykte. Sitter faktisk her og lurer på ...