Search This Blog

Monday, 25 January 2021

TIFF 2021

 Som forventet ble Tromsø Internasjonale Filmfestival en digital hendelse i år. Trist, men nødvendig. Halve poenget med TIFF er jo det sosiale! Det yrende livet i byen og pausene på kafe mellom filmene, der man utveksler erfaringer, opplevelser, eller bare helt enkelt er sammen. I stedet ble det TIFF digital, med visning hjemme i stua. Det ble selvsagt ikke helt det samme, men vissheten om at mange av de man vanligvis ville delt en flaske vin med under TIFF også satt hjemme og så på film skapte jo et slags felleskap.

Til tross for hjemmekino klarte jeg å styre meg og ikke bestille flere billetter enn det jeg klarte å se. Tilsammen 7 stykker i år. En til hver dag er akkurat passe. Og det beste med digital TIFF er jo at man kan se filmene når det passer, og ikke trenger å unngå filmer som er satt opp på dagtid. Det ble dermed plass til følgende filmer:

Cat in the wall (2019): Ikke en kattefilm, om noen trodde det, snarere et slags kort glimt inn i tilværelsen i en sliten boligblokk i London, sett fra ståstedet til en velintegrert innvandrer fra Bulgaria og hennes litt mindre integrerte bror.  Ikke helt den lykkelige slutten jeg skulle ønsket meg, men antakelig nokså realistisk. 


 

Dinner in America (2020): Amerikansk film om amerikanske 'utenfor-tenåringer'. Preget av litt dårlig lyd, og uten teksting ble det vanskelig å få med seg all dialogen. Typisk TIFF, forsåvidt. Men ikke min type film.

Rocks (2019): Britisk tenåringsfilm, om en venneflokk som vokser opp i en mindre sjarmerende del av London. Befriende fri for de vanlige tragiske elementene (vold, rus), men ikke noen Disney-film akkurat.

Half Elf (2020): Liker islandske filmer, og denne skuffet ikke. Hjertevarmt portrett av 100 år gamle Trausti.

Herself (2020): Irsk film om en kvinne som blir mishandlet av sin mann og må starte et nytt liv sammen med sine to små barn. Hovedfokuset er heldigvis ikke på mishandlingen, men noen veldig lystig historie er det ikke, til tross for et varmt portrett av hjelpsomhet og vennskap.

Crock of Gold - A Few Rounds with Shane MacGowan (2020): Dokumentar om den kjente frontfiguren i The pogues. Fin film, noe problemer med å få med meg all dialogen her også grunnet litt utydelig lyd. Men trist å se hva som er igjen av MacGowan.

The night of the beast (2020): To tenåringer i Bogota og deres håp om å få se sine store idoler, Iron Maiden. Det går selvsagt ikke helt etter planen. Film med gode intensjoner kanskje, men når ikke opp og blir noe kjedelig.

Alt i alt en middels bra festival for min del. Kanskje ikke helt heldig med utvalget ettersom ingen ga meg de helt store filmopplevelsene. 

Teknisk sett fungerte alt brillefint, og det var helt greit å se filmene hjemme i stua til et tidspunkt som passet meg. Men du verden som jeg savnet alt det andre - folkelivet, den elektriske stemninga i byen, pausene på kafe, samtalene om film og absolutt alt annet mellom himmel og jord sammen med gode venner over en kopp te eller et glass vin. Krysser fingrene for TIFF 2022!

Tuesday, 5 January 2021

Musikkåret 2020

 Ikke skjønner jeg hva som skjer, men nå er det altså flere år siden jeg ble skikkelig hekta på et album. (2016: Trentemøllers Fixion). Jeg mistenker at jeg er blitt immun mot god popmusikk slik at den ikke trenger helt gjennom mitt kritiske forsvarsverk. Eller så er jeg bare rett og slett blitt gammel og trøtt ... For det kan vel ikke være slik at 2020 var et fullstendig middelmådig musikkår? Jo, jeg tror vi sier det slik. 

Jeg merker meg likevel at jeg blir mindre og mindre rock 'n'n roll! (Ikke at noen ville beskyldt meg for å være akkurat det for 30 år siden heller, men dog!) Jeg ender opp med mye streit popmusikk, med tung overvekt av kvinnelige vokalister. Og jeg ender opp med gamle kjente og forholdsvis få nye band/artister på lista mi. Både Grimes, 5 Billion in Diamonds, Lost Horizons, Holy Motors og Emilie Nicolas har tidligere listeplasseringer hos meg. Det stemmer nok det som pyskologien påstår: Vi liker og trekkes mot det kjente.

I 2020 klarte jeg å skrape sammen akkurat 10 artister som klarte å få terningkast mellom 4 og 5. Og en hel haug som klamret seg til midten, mellom 3 og 4. Jeg har valgt å holde sistnevnte gruppe utenfor, men har plukket noen av dem i en egen spilleliste

Her er musikkåret 2020 oppsummert:

  • Grimes: Miss Anthroposcene. Tvilsom ektemann og rare babynavn til tross. Dama glimter til innimellom, særlig med låten "Violence" som rett og slett berger hele plata. 
  • Alexandra Savior: The Archer. For de som liker Lana del Rey.
  • Bambara: Stray. Nytt bekjentskap og veldig kul plate å vaske hus til. Gotisk western?
  • 5 Billion in Diamonds: Divine Accidents. Ujevn plate, men sangen "I colour you in" er så perfekt mariann-musikk, at den kom med uten problemer.
  • Doves: The Universal Want. Solid plate. Ikke akkurat nyskapende, men Doves slik vi liker dem.
  • The Innocence Mission: See You Tomorrow. Må innrømme at jeg ikke har hørt et kvekk fra The Innocence Mission på ca. 30 år, til tross for at det har dryppet plater fra dem jevnt og trutt. Her ble jeg grepet av akutt nostalgi:)
  • Holy Motors: Horse. Mitt favorittband fra Estland! Vakkert og mykt og stemningsfullt og litt dystert. Akkurat slik vi liker det!
  • Emilie Nicolas: Let Her Breathe. Eneste norske innslag i år. Nicolas holder stand på sin tredje plate og viser fram klare kvaliteter i både stemme og komposisjon.
  • Lost Horizons: In Quiet Moments. Også dette en noe ujevn plate, men som gammel Cocteau Twins-fan var det vanskelig å overse den. (Lost Horizons består inneholder blant annet Simon Raymonde.)
  • Ultraista: Sister. Også dette et helt nytt band for meg. Selv om de høres litt kjent ut. Ikke alt er like bra, men antydning til kul pop innimellom. 

 Spillelista ligger selvsagt på Spotify!

 Av de som samlet seg på terningkast mellom 3 og 4 kan jeg nevne i fleng: Alice Jemima, Aoife Nessa Frances, Ben Watt, Caribou, Caroline Rose, Georgia, I Break Horses, Isobel Campbell, Jonathan Bree, Mark Lanegan, Nadia Reid, Nadine Shah, Peggy Sue, This is the Kit, Agnes Obel, Algiers, Annie, Baxter Dury, The Big Moon, Douglas Dare,  Half Waif, James Hunter Six, JFDR, Katy J. Pearson, Landshapes, Lanterns on the Lake, Laura Marling, Pins, Samantha Crain, Susanna, Tennis, Tom and his Computer, Torres,