Det sies at Facebook fyller 10 år i dag. Tida går sannelig fort når man har det artig! Selv har jeg bare vært venn med Facebook i mindre enn 7 av disse årene. 2. juni 2007 traff vi hverandre første gang, og forholdet har for det meste bestått av gode dager. En og annen dårlig dag har det kanskje vært, uten at jeg kommer på noe nevneverdig.
Jeg er ingen kløpper på tekniske greier, så hvis ting blir for vanskelig finner jeg som regel på noe annet å gjøre i stedet. Facebook fikset jeg fra første sekund, og trengte ikke å be om hjelp for noe som helst. Det er et godt tegn, og antakelig noe av suksessen bak Facebook. Jeg har sett at folk klager over at personverninnstillingene er så vanskelige. Selv har jeg aldri skjønt hva dette dreier seg om. Det er ikke akkurat rocket science! Det jeg kan skjønne er betenkelig er måten informasjonen lagres på og videreføres til andre, for dette vet man i grunnen ikke alt for mye om. Men skal man begynne å tenke på sånt hele tiden kan man jo like godt prøve å leve livet uten internett. Lykke til, sier jeg bare. Klarer ikke helt å se for meg en dag uten Google, for eksempel!
Det fine med Facebook er altså at det er så enkelt at selv en middelaldrende dame fra bygda (som meg altså) klarer å logge seg på. Det som er enda finere med Facebook er at man faktisk blir mer sosial av det. Nettverket strekker seg litt lenger enn det gjorde før. Jeg har kontakt med slekt og venner jeg antakelig ikke ville hørt eller sett noe til pre-Facebook. Og det igjen har ført til at man treffer hverandre "på ordentlig" i større grad enn før. Man gjør avtaler på Facebook. Man deler sine opplevelser på Facebook. Man deler sine liv der. Jeg synes det er en fin ting.
Vennene mine på Facebook er for eksempel verken verre eller bedre på Facebook enn i virkligheta. Alt det elendige som skjer på Facebook, skyldes ikke Facebook, men brukerne. Om noen mobber på Facebook, kan du være sikker på at de ikke akkurat er engler i virkeligheta heller. De som konstant legger ut bilder av barna sine, er også de som konstant snakker om barna sine i virkeligheta. Og en annen observasjon: de som ikke har lært seg skikk og bruk på Facebook (gjerne folk i min generasjon!) er tydelig usikre på skikk og bruk i virkeligheta også. Du kjenner sikkert noen slike du også. Moralen er, som jeg også har blogget om før: Facebook er oss!
Jeg ser fram til flere år med Facebook. En vakker dag kommer det nok noe nytt og enda bedre. Men ikke i kveld! Noen tror Facebook allerede er ferdig. Det tror ikke jeg. Etter avisoppslagene for en tid tilbake om at de unge ikke synes det er kult med Facebook lenger, kom det heldigvis flere gode og fornuftige motinnlegg, blant annet fra Ida Aalen i denne kronikken i Dagens Næringsliv. De stakkars unge trenger nok et sted som er bare deres eget. Der bestemor ikke skjønner bæra. Men det er nå en gang slik, at er det noe vi eldre liker, så er det å føle oss unge. Derfor kommer vi halsende etter - på Instagram, WhatsApp, Kik, Snapchat og hva de nå enn heter alle disse greiene der jeg bare er en amatør og må spørre ungene om hjelp.
Hipp hipp for 10-åringen! La oss spise litt kake:)
No comments:
Post a Comment