Books 2013: Mirakel

Kombinasjonen solskinn og fridager i mai er en ytterst god ting. Som nordlendinger flest har jeg lært at solskinnsdager ikke er en selvfølge og bør dermed nytes til fulle. I morra kan det som kjent bli regn og sludd. Så når man står der en fritorsdag og sola skinner vurderer man bare noen få sekunder på om man skal vaske rundt eller rydde i skap, før man tar med seg solbriller, te og bok og setter seg på verandaen. Godt kledd, selvsagt. Det er jo bare mai.

Denne torsdagen tok jeg med meg en barnebok som har blitt liggende i stua alt for lenge uten at noen har giddet å lese den, Mirakel (Wonder) av R. J. Palacio. Jeg tenkte det ville være enklere å overtale 11-åringen til å lese den om jeg visste hva den handlet om. Så jeg leste alle 426 sidene ute i sola denne torsdagen og ble fullstendig oppslukt av historien. Heldigvis hadde jeg store solbriller på, så naboene slapp å se tårene som trillet når jeg leste de mer rørende partiene. Men det er altså ikke en gråte-bok. Det er ikke en spesielt sentimental fortellerstil. Og jeg tror boka vil passe like godt for gutter som for jenter. Tror jeg.

Hovedpersonen er 10 år gamle August, som har store medfødte misdannelser i ansiktet og som på grunn av dette ikke har gått på skole før. Nå skal han begynne i 5. klasse og vi følger ham gjennom det første året på skolen. Vi møter familien hans og både venner og uvenner. Og vi møter ikke minst samfunnets, både voksne og barns, holdninger til de som ser annerledes ut. Alt i alt en finfin roman for barn og unge fra 9-10-årsalderen og oppover.

At jeg lot meg røre og anbefaler boka varmt er kanskje knekkende likegyldig for de fleste i målgruppa. Men etter at jeg hadde lest den fikk jeg min datter til å ta fatt på den og hun leste sporenstreks 50 sider og proklamerte at den var kjempebra! Så boka får dermed to tomler opp herfra.

Palacio, R. J. (2013). Mirakel. Oslo: Gyldendal.