Tintagel

Fra semi-urbane og siviliserte Bath var overgangen stor til Tintagel, en liten landsby ute i havgapet nord i Cornwall. Det var egentlig helt tilfeldig at vi havnet her. Vi studerte kartet mellom Bath og St. Ives og landet på et par alternativer. Tintagel viste seg å bli et lykkelig valg. Av en eller annen grunn har jeg begynt å sette mer og mer pris på steder som dette, der mulighetene for shopping og andre kulturelle opplevelser er minimale. I alle fall når sola skinner og man kan tusle rundt i öppna landskap og studere en og annen ku, en håndful puber og bølger som slår mot bratte klipper jeg ikke helt tør å bevege meg ut på.

Tintagel har en hoveattraksjon: Kong Arthur. Man prøver å innbille turister og resten av verden at det var akkurat her at sagnkongen hadde slottet sitt. Her er det Arthur og Merlin og Camelot hvor du enn snur deg. Vår utmerkede gjestehus het Avalon, også det navnet hentet fra Arthurlegendene. Av en eller annen grunn så vi også flust med 'alternative greier' her - tarot, krystaller og magiske dingser i fleng. Ikke min kopp te, men ingen grunn til å holde seg borte fra Tintagel!

Vi er glade i gamle ruiner, og tilbrakte noen timer med å rusle rundt på restene av Tintagel Castle (som kunne vært Arthurs slott). Absolutt verdt et besøk, om du er i nærheten. Særlig i solskinn. I tillegg besøkte vi selvsagt Merlin's cave, som bare er tilgjengelig ved lavvann.

Like ved Tintagel ligger Trebarwith Strand, og her finnes det, selvsagt, en fantastisk sandstrand. Problemet er at den bare kan nytes ved lavvann. Tidevannet hører ikke på verken bønner eller bestikkelser og jager deg hjem akkurat når du gjerne skulle blitt litt lenger. Heldigvis hadde vi sjekket tidevannstabellen og rakk noen deilige timer på stranda. Ungene kastet seg ut i Atlanterhavet uten å blunke og koste seg med skikkelig svære bølger. Selv holdt jeg trygg avstand fra det iskalde vannet og inntok et bedre måltid bestående av en porsjon chips og en kopp te og leste videre i boka jeg hadde med meg:-)

Tintagel er ikke et kulinarisk senter. Men du kan leve lenge på fudge og iskrem her! I tillegg finnes det en god håndfull puber og et par restauranter. The Olive Garden var nærmeste nabo til gjestehuset vårt, og fikk godkjent karakter. The Cornishman Inn scoret på fin lekeplass for ungene, med hester å se på, og katt, kaniner og perlehøns i hagen. (Ungene var litt bekymret andre dagen vi var der, ettersom 2 av perlehønene manglet, og jeg hadde spist perlehøne (guinnea fowl) til middag et annet sted et par dager i forveien ... ) Eieren av puben var forøvrig halvt norsk, ble vi fortalt. Så det så.

Tintagel er et sted for sjelefred og harmoni og fotturer langs klippene i all slags vær. Og gjestehuset vårt var virkelig rent og pent og trivelig med hyggelige eiere og god frokost. Her skulle vi gjerne blitt noen dager til. Neste stopp er Carbis Bay, like ved St Ives.