Min beste vintervenn er ikke lenger blant oss. På torsdag sa den takk for seg og dro til de evige jakkemarker. Dette er et stort tap for meg personlig, og et litt mindre tap for alle rundt meg. Dessverre klarer jeg meg ikke lenge uten, så en erstatning måtte skaffes immediately. De som kjenner meg vet selvsagt at det bare er to ting jeg ikke kan leve uten på vinteren. Det ene er min kjære dundyne. Det andre er min kjære dunjakke. Det var sistnevnte som la inn årene her forleden. Eller skal jeg si la inn glidelåsen. For det var den som sviktet. Og glidelåsen er selvsagt et av jakkens vitale organer det er vanskelig å klare seg uten. Knapper holder bare til et visst punkt. Så det var bare å gi opp.
Min gamle venn var kjøpt på postordre (Josefssons, ikke noe fancy, altså!) for ganske mange år siden og kostet meg et tresifret beløp. Kvaliteten var det imidlertid ingenting å si på. Den oppfylte sin rolle til punkt og prikke og sviktet aldri i Tromsøs minusgrader.
Som kjent er det vanskelig å erstatte en god, gammel venn. Min mye jakke heter Beerenberg, kostet sånn circa 5 ganger så mye som min gamle (nei, jeg tuller ikke!) og klarer selvsagt ikke å holde meg varm. Og nå er det for sent å angre. Jeg skulle tatt meg bedre av min gamle jakke. Sukk.
Beerenberg "er et nytt norsk sportsmerke for ambisiøse skikjørere" står det på vevsiden deres. (Skulle nok gjort litt research før jeg kjøpte, ja.) Det burde i grunnen fått alle varsellamper til å lyse ildrødt. Jeg bedriver ikke fysisk aktivitet. Jeg vil ha klær som holder meg varm uten at jeg trenger å gjøre noe til gjengjeld. Slik var min gamle venn. Trygg og god og varmet meg selv på korte turer. Hvil i fred. Jeg vil aldri glemme deg.
Monday, 21 December 2009
Thursday, 17 December 2009
Ingen er perfekt
Jeg elsker jula. Bare sånn at ingen skal misforstå. Jeg kan ikke fordra snø og vinter og kulde og mørketid. Men jula liker jeg altså. Jeg liker å spise god mat, jeg liker å kunne sove lenge hver eneste dag, jeg liker duften av gran i stua og jule-te og røkelse og jeg pøser på med julemusikk fra tidlig i desember. Uten tvil er jula min favoritthøytid. (Jula er vel egentlig de flestes favoritthøytid, ettersom konkurransen ikke er spesielt stor når det gjelder høytider her i landet.)
Men når man er en suksess – som jula er i mine øyne – er det nærmest uunngåelig at man ikke blir gått nærmere etter i sømmene. Som med kjendisene leter vi etter feil og mangler, noe som kan vippe jula ned fra sin høye hest. Klarer vi det? Nei, selvsagt ikke!!!
Men! Man kan ikke overse at det finnes visse detaljer man kanskje ikke trenger for å feire en frydefull jul. Her er min lille liste – i tilfeldig rekkefølge: (Og tro meg, jeg har jobbet hardt for å klare å gruble fram hele 10 punkter!)
1. Lutefisk. Her hører jeg allerede i skrivende stund en storm av protester. Men sannheten er at jeg aldri har lært å spise lutefisk, og dermed aldri har helt klart å komme i julestemning av denne retten. (Nå skal det sies at min smak ikke er spesielt voksen – jeg liker verken kaffe eller fiskelever eller blåmuggost.)
2. Plumpudding. So what, tenker du kanskje. Plumpuddingtradisjonen er ikke spesielt framtredende i Norge. Men for meg, som er anglofil på min hals, synes det et lite nederlag at denne mye omtalte og tradisjonsrike engelske desserten er såpass skuffende. Klissete, rar konsistens, med en smak av rå krydderkake? Nei takk.
3. Chris Rea. Stakkars Chris Rea fortjener ikke å bli uthengt sånn helt alene. Med seg på lasset har han både Mariah Carey, Sissel Kyrkjebø, og en hel rekke andre fløtesangere. Det er bare det at når jeg hører ”Driving home for Christmas” blir jeg litt sånn småirritert hver gang. Og jeg skjønner ikke hvorfor denne sangen spilles så mye på radio, når det finnes så mye genial julemusikk der ute. (Og til Chris Reas forsvar har jeg faktisk likt en av hans sanger en gang i tida, så dette er ingen personlig hets av denne artisten.)
4. Goro. Julekaker er godt. Og alle julekaker i vår familie har et kort liv. Ingen overlever særlig langt ut i januar. Men goro skjønner jeg ikke. Bortsett fra at de er dekorative. Det kan være at goro deler skjebne med lutefisken i mitt liv, ettersom heller ikke goro har vært en del av mine juletradisjoner de siste 40 årene.
5. Familiebesøk. OK. Her skal jeg trå varsomt. Jo mere vi er sammen osv. Men sannheten er at noen gode ting kan man faktisk få for mye av. Faktisk er det ingenting som er så trivelig som en rolig romjulsdag hjemme, der man bare kan nyte å være til sammen med resten av husholdet. Men dette burde jeg antakelig ikke si høyt. Og jeg kan altså ikke tenke meg jul uten å hilse på besteforeldre, foreldre og svigers. Men alt med måte. (Dette punktet bør kanskje sensureres vekk….)
6. Overdreven bruk av blinkende julelys i grelle farger og annen harry julepynt. Sorry, det er elitisten i meg som slår til. Jeg synes det er stygt. Har ingen andre gode grunner. Er ikke særlig estetisk anlagt selv, så who am I to speak.
7. Julenisser. Noe sier meg at jeg bør slutte å skrive snart, ellers kommer jeg til å slakte hele jula. Jeg liker nisser i moderat omfang, så lenge de ikke inneholder et menneske bak maska. Jeg blir litt uvel med tanken på at voksne mennesker kler seg ut som julenisser. Har klart å holde heimen fri for nissebesøk og dermed fratatt mine barn den glede det visstnok er å møte selveste nissen. Men de har forhåpentligvis ikke tatt varig skade. Nisser bør være i plast eller tre, eller aller helst sjokolade. Dermed basta.
8. Fiken og dadler. Tørkede sådan. Mange jeg kjenner elsker dette og mener at det blir ikke jul i huset uten. Jeg synes tørket fiken er oppskrytt og får ikke helt den ekstatiske opplevelsen av dem. Men andre ord – ingen daddelsk jul hos meg.
9. Adventskalender for voksne på TV: ærlig talt! ”Nissene på låven” og ”The Julekalender” er to skrekkens eksempler på ”underholdning” som jeg ikke finner verken morsom eller julete. Gi meg Jul i Skomakergata any day.
10. Folk som klager over alt det de ikke liker med jula. Slutt med det! Slutt å irritere dere over at julemarsipanen er til salgs i september eller at butikkene pynter til jul for tidlig. Det er jo bare hyggelig. (Den første marsipanpølsa er for øvrig alltid den beste.) Slutt å irritere dere over at radioen bare spiller tåpelige juleslagere (som for eksempel ”Driving home for Christmas”) eller at julekakene er tørre. Når sant skal sies betyr det faktisk ingenting. Om jeg måtte tilbringe julaften sammen med alle slektninger i mils omkrets, med lutefisk til middag og plumpudding og tørkede dadler til dessert, akkompagnert av Sissel Kyrkjebø og Julenissen, uten mulighet til å se Tre nøtter til Askepott på TV før middag ville jeg likevel være fornøyd. Tror jeg. Håper jeg. For Julestemningen min får de aldri!
Men når man er en suksess – som jula er i mine øyne – er det nærmest uunngåelig at man ikke blir gått nærmere etter i sømmene. Som med kjendisene leter vi etter feil og mangler, noe som kan vippe jula ned fra sin høye hest. Klarer vi det? Nei, selvsagt ikke!!!
Men! Man kan ikke overse at det finnes visse detaljer man kanskje ikke trenger for å feire en frydefull jul. Her er min lille liste – i tilfeldig rekkefølge: (Og tro meg, jeg har jobbet hardt for å klare å gruble fram hele 10 punkter!)
1. Lutefisk. Her hører jeg allerede i skrivende stund en storm av protester. Men sannheten er at jeg aldri har lært å spise lutefisk, og dermed aldri har helt klart å komme i julestemning av denne retten. (Nå skal det sies at min smak ikke er spesielt voksen – jeg liker verken kaffe eller fiskelever eller blåmuggost.)
2. Plumpudding. So what, tenker du kanskje. Plumpuddingtradisjonen er ikke spesielt framtredende i Norge. Men for meg, som er anglofil på min hals, synes det et lite nederlag at denne mye omtalte og tradisjonsrike engelske desserten er såpass skuffende. Klissete, rar konsistens, med en smak av rå krydderkake? Nei takk.
3. Chris Rea. Stakkars Chris Rea fortjener ikke å bli uthengt sånn helt alene. Med seg på lasset har han både Mariah Carey, Sissel Kyrkjebø, og en hel rekke andre fløtesangere. Det er bare det at når jeg hører ”Driving home for Christmas” blir jeg litt sånn småirritert hver gang. Og jeg skjønner ikke hvorfor denne sangen spilles så mye på radio, når det finnes så mye genial julemusikk der ute. (Og til Chris Reas forsvar har jeg faktisk likt en av hans sanger en gang i tida, så dette er ingen personlig hets av denne artisten.)
4. Goro. Julekaker er godt. Og alle julekaker i vår familie har et kort liv. Ingen overlever særlig langt ut i januar. Men goro skjønner jeg ikke. Bortsett fra at de er dekorative. Det kan være at goro deler skjebne med lutefisken i mitt liv, ettersom heller ikke goro har vært en del av mine juletradisjoner de siste 40 årene.
5. Familiebesøk. OK. Her skal jeg trå varsomt. Jo mere vi er sammen osv. Men sannheten er at noen gode ting kan man faktisk få for mye av. Faktisk er det ingenting som er så trivelig som en rolig romjulsdag hjemme, der man bare kan nyte å være til sammen med resten av husholdet. Men dette burde jeg antakelig ikke si høyt. Og jeg kan altså ikke tenke meg jul uten å hilse på besteforeldre, foreldre og svigers. Men alt med måte. (Dette punktet bør kanskje sensureres vekk….)
6. Overdreven bruk av blinkende julelys i grelle farger og annen harry julepynt. Sorry, det er elitisten i meg som slår til. Jeg synes det er stygt. Har ingen andre gode grunner. Er ikke særlig estetisk anlagt selv, så who am I to speak.
7. Julenisser. Noe sier meg at jeg bør slutte å skrive snart, ellers kommer jeg til å slakte hele jula. Jeg liker nisser i moderat omfang, så lenge de ikke inneholder et menneske bak maska. Jeg blir litt uvel med tanken på at voksne mennesker kler seg ut som julenisser. Har klart å holde heimen fri for nissebesøk og dermed fratatt mine barn den glede det visstnok er å møte selveste nissen. Men de har forhåpentligvis ikke tatt varig skade. Nisser bør være i plast eller tre, eller aller helst sjokolade. Dermed basta.
8. Fiken og dadler. Tørkede sådan. Mange jeg kjenner elsker dette og mener at det blir ikke jul i huset uten. Jeg synes tørket fiken er oppskrytt og får ikke helt den ekstatiske opplevelsen av dem. Men andre ord – ingen daddelsk jul hos meg.
9. Adventskalender for voksne på TV: ærlig talt! ”Nissene på låven” og ”The Julekalender” er to skrekkens eksempler på ”underholdning” som jeg ikke finner verken morsom eller julete. Gi meg Jul i Skomakergata any day.
10. Folk som klager over alt det de ikke liker med jula. Slutt med det! Slutt å irritere dere over at julemarsipanen er til salgs i september eller at butikkene pynter til jul for tidlig. Det er jo bare hyggelig. (Den første marsipanpølsa er for øvrig alltid den beste.) Slutt å irritere dere over at radioen bare spiller tåpelige juleslagere (som for eksempel ”Driving home for Christmas”) eller at julekakene er tørre. Når sant skal sies betyr det faktisk ingenting. Om jeg måtte tilbringe julaften sammen med alle slektninger i mils omkrets, med lutefisk til middag og plumpudding og tørkede dadler til dessert, akkompagnert av Sissel Kyrkjebø og Julenissen, uten mulighet til å se Tre nøtter til Askepott på TV før middag ville jeg likevel være fornøyd. Tror jeg. Håper jeg. For Julestemningen min får de aldri!
Wednesday, 16 December 2009
Underlig jul
Bibliotekansatte er slett ikke bare interessert i bøker. Noen er interessert i mat, andre i musikk, det finnes til og med bibliotekansatte som er interessert i idrett. Og så har vi noen som er interessert i drikke. Øl for eksempel. Men ikke jeg. Jeg skjønner meg omtrent like mye på øl som på mikroøkonomi. Analfabet med andre ord. Men jeg henger med og drikker det jeg får beskjed om.
Morsomt og underlig var det derfor at jeg ble invitert med på en eksklusiv liten sammenkomst her om dagen. Tema for sammenkomsten: foreta en komparativ analyse av 4 årganger Underlig jul fra bryggeriet Nøgne Ø. Det hele foregikk svært vitenskapelig: Et glass for hver årgang og smak i vei. Første smaksprøve var årgang 2006, utgått på dato var den faktisk også. Men full av jul og hint av nellik og ingefær og kanskje en dæsj pepperkake. 2007 var mer ordinær, smaken var mindre rund, men likevel ok. 2008 var egentlig ikke så veldig annerledes enn forrige, men smakte en anelse kjemisk. 2009 derimot skilte seg ut ved en distinkt såpesmak. Direkte vond var bedømmelsen fra en annen kollega som også var innvilget status som ølanalytiker for kvelden.
Det store spørsmålet er selvsagt om hele smaksopplevelsen var en illusjon skapt av ønsket om å ha en smaksopplevelse. Eller at den gode stemninga og det hyggelige selskapet ubevisst snek seg inn i hjernen min og førte til at jeg kunne skille en ølårgang fra en annen. Eller om den vellagrede 2006-årgangen rett og slett var best? Jeg er fortsatt analfabet på ølfronten og trenger nok å bli invitert med på flere slike analytiske tester av ulike brygg før jeg kan begynne å late som om jeg vet hva jeg snakker om. (Den siste setninga var et godt skjult hint om at jeg gjerne stiller opp på flere slike arrangement. Tok dere den?)
Morsomt og underlig var det derfor at jeg ble invitert med på en eksklusiv liten sammenkomst her om dagen. Tema for sammenkomsten: foreta en komparativ analyse av 4 årganger Underlig jul fra bryggeriet Nøgne Ø. Det hele foregikk svært vitenskapelig: Et glass for hver årgang og smak i vei. Første smaksprøve var årgang 2006, utgått på dato var den faktisk også. Men full av jul og hint av nellik og ingefær og kanskje en dæsj pepperkake. 2007 var mer ordinær, smaken var mindre rund, men likevel ok. 2008 var egentlig ikke så veldig annerledes enn forrige, men smakte en anelse kjemisk. 2009 derimot skilte seg ut ved en distinkt såpesmak. Direkte vond var bedømmelsen fra en annen kollega som også var innvilget status som ølanalytiker for kvelden.
Det store spørsmålet er selvsagt om hele smaksopplevelsen var en illusjon skapt av ønsket om å ha en smaksopplevelse. Eller at den gode stemninga og det hyggelige selskapet ubevisst snek seg inn i hjernen min og førte til at jeg kunne skille en ølårgang fra en annen. Eller om den vellagrede 2006-årgangen rett og slett var best? Jeg er fortsatt analfabet på ølfronten og trenger nok å bli invitert med på flere slike analytiske tester av ulike brygg før jeg kan begynne å late som om jeg vet hva jeg snakker om. (Den siste setninga var et godt skjult hint om at jeg gjerne stiller opp på flere slike arrangement. Tok dere den?)
Thursday, 10 December 2009
Årets beste plater 2009
Det er høysesong for lister og kåringer av årets beste musikk, filmer, bøker etc. Selv har jeg en tendens til å ikke alltid være enig med andres kåringer, så derfor er det aller mest fornuftige å lage sin egen liste. Problemet er bare alt man har glemt når det nå er blitt desember. For ikke å snakke om alt man ikke har rukket å høre på. Eller alt man ikke engang har hørt om. Her følger imidlertid en oppsummering over den beste musikken fra 2009 jeg kan huske å ha hørt på. (Skulle være 10 plater, men klarte ikke å bestemme meg til slutt, så det ble 12!)
1. Ediors: In this light and on this evening
Likte førsteplata veldig godt. Deretter ga de ut en meget bra andreplate. Og sannelig slår de ikke til med en strålende tredjeplate. Stilen er litt annerledes på denne enn de to første. Litt mer 80-talls synth, men på en god måte. Joy Division i pop-modus. Men på en god måte :-) Åpningssporet treffer deg rett i magen (eller hjertet - alt etter hvor god musikk pleier å treffe deg) og de neste låtene bekrefter Editors plass blant Storbritannias beste band dette tiåret.
Favorittspor: Eat raw meat = blood drool, In this light and on this evening, Bricks and mortar
Editors på Spotify
2.Röyksopp: Junior
Hva kan man si? Röyksopp er genierklært, og jeg bøyer meg i støvet. Elsker denne plata og har spilt den utrolig mye uten å gå lei. (MEN - Kjøpte den på CD. Tabbe! Den lot seg ikke laste ned på PCen min. Irriterende kjipt av Röyksopp å legge slike sperringer på musikken sin!)
Favorittspor: Vision one, This must be it, The girl and the robot
Röyksopp på Spotify
3. Howling Bells: Radio Wars
Et australsk band med base i London som fortjener å bli mye bedre kjent her i landet. Strålende og fengende pop-musikk, anført av vokalist Juanita Steins særegne stemme. Radio Wars er bandets andre, men forhåentligvis ikke siste plate.
Favorittspor: Into the chaos, Treasure hunt, Nightingale
Howling Bells på MySpace
4. Cerys Matthews: Don't look down
Popmusikk fra Wales med høy feel-good-faktor fra vokalisten i Catatonia. Dette er typisk mariannmusikk, spesielt åpningssporet! Jeg liker denne bedre enn alle Catatonia-platene.
Favorittspor: Arlington Way, It's what's left, Heron
Cerys Matthews på MySpace
5. Scott Matthews: Elsewhere
Britisk singer/songwriter som til stadighet sammenlignes med Jeff Buckley.
Dette er hans andre plate, og forrige var minst like bra. Med sin myke og beroligende stemme, og med en perle som Underlying lies, er det klart han må havne på lista mi!
Favorittspor: Underlying lies, Fractured, Into the firing line
Scott Matthews på MySpace
6. Rebecca Karijord: The noble art of letting go
En av tre norske utgivelser på denne lista. Ikke dårlig! Etter en lang periode der jeg har vært hekta på Anna Ternheim er det vel bare naturlig at Rebekka Karijord faller i smak. Sammenligningen med Ane Bruk er også soleklar. Brun deltar også på en av sangene, Morning light forgives the night
Favorittspor: Wear it like a crown, This anarchistic heart, Undo love
Rebecca Karijord på MySpace
7. Bat for lashes: Two suns
Andreplata til Natasha Khan, alias Bat for Lashes, fortsetter i samme spor som debuten i 2007. Atmosfærisk indiepop
Favorittspor: Daniel, Travelling woman, Glass
Bat for Lashes på Spotify
8. Astrid Williamson: Here come the Vikings
Var litt usikker på denne, ettersom det er spor her jeg ikke liker. De tre første sangene for eksempel. Eller kan det være at jeg er redd for å innrømme at jeg faktisk liker det? Astrid Williamson kan aller mest sammenlignes med en litt moderne utgave av Sarah McLachlan (som jeg likte godt for 20 år siden, men som det aldri var særlig hipt å like!), som igjen er inspirert av Joni Mitchell. Er ikke egentlig et ballademenneske, men merkelig nok er det de rolige sangene jeg liker best på denne.
Favorittspor: Slake, Eve, How you take my breath away
Astrid Williamson på MySpace
9. U2: No line on the horizon
Spilte denne kjempemye en periode, men så glemte jeg den. Men den holder fortsatt mål. Se tidligere omtale.
Favorittspor: Magnificent, Fez-being born, Cedars of Lebanon
U2 på Spotify
10. The XX: XX
Sist innkjøpt av alle på denne lista, og dermed har jeg ikke rukket å høre så mange ganger på den. Britisk band, men høres egentlig amerikansk ut i mine ører. Småinspirert av Cure vil jeg påstå, uten at sammenligningen på noen måte er spesielt åpenbar. Litt Belle & Sebastian hører jeg også. Noen spor tipper over i det mer sære (f.eks. Fantasy), men heldigvis er det meste stemingsfull pop. Sein mørketidskveld-musikk.
Favorittspor: Infinity, Crystalised, VCR
The XX på Spotify
11. Taken by Trees: East of Eden
Sverige møter Pakistan i en sjarmerende blanding. Minner om Lykke Li til tider. Den arabiske inflytelsen tar litt over til tider, dessverre. Men i små doser er dette utmerket!
Favorittspor: To lose someone, Anna, Greyest love of all
Taken by Trees på Spotify
12. Annie: Don't stop
Norges popelektronika-prinsesse slår til igjen. Ikke fullt så iørefallende som Anniemal synes jeg, men helt klart super musikk når man trenger energi. For eksempel til å vaske huset. Obligatorisk på dansegulvet!
Favorittspor: Loco, Songs remind of you, Heaven and hell
Annie på MySpace
I tillegg kommer alle enkeltsporene jeg har hørt mye på, men der hele plata ikke har holdt mål, eller der jeg ikke har fått hørt mer enn en sang. For eksempel: LoveLikeFire: "William", School of Seven Bells: "Half asleep", Yeah Yeah Yeahs: "Zero", Vitalic: "Poison lips", Darwin Deez: "Constellations", Florence & the machine: "Dog dyas are over", Friendly Fires: "Paris", White Rabbits: "Percussion gun", Depeche Mode: "Fragile tension", Van She: "Cat & the eye" (fra 2008, but never mind!). Og så videre.
1. Ediors: In this light and on this evening
Likte førsteplata veldig godt. Deretter ga de ut en meget bra andreplate. Og sannelig slår de ikke til med en strålende tredjeplate. Stilen er litt annerledes på denne enn de to første. Litt mer 80-talls synth, men på en god måte. Joy Division i pop-modus. Men på en god måte :-) Åpningssporet treffer deg rett i magen (eller hjertet - alt etter hvor god musikk pleier å treffe deg) og de neste låtene bekrefter Editors plass blant Storbritannias beste band dette tiåret.
Favorittspor: Eat raw meat = blood drool, In this light and on this evening, Bricks and mortar
Editors på Spotify
2.Röyksopp: Junior
Hva kan man si? Röyksopp er genierklært, og jeg bøyer meg i støvet. Elsker denne plata og har spilt den utrolig mye uten å gå lei. (MEN - Kjøpte den på CD. Tabbe! Den lot seg ikke laste ned på PCen min. Irriterende kjipt av Röyksopp å legge slike sperringer på musikken sin!)
Favorittspor: Vision one, This must be it, The girl and the robot
Röyksopp på Spotify
3. Howling Bells: Radio Wars
Et australsk band med base i London som fortjener å bli mye bedre kjent her i landet. Strålende og fengende pop-musikk, anført av vokalist Juanita Steins særegne stemme. Radio Wars er bandets andre, men forhåentligvis ikke siste plate.
Favorittspor: Into the chaos, Treasure hunt, Nightingale
Howling Bells på MySpace
4. Cerys Matthews: Don't look down
Popmusikk fra Wales med høy feel-good-faktor fra vokalisten i Catatonia. Dette er typisk mariannmusikk, spesielt åpningssporet! Jeg liker denne bedre enn alle Catatonia-platene.
Favorittspor: Arlington Way, It's what's left, Heron
Cerys Matthews på MySpace
5. Scott Matthews: Elsewhere
Britisk singer/songwriter som til stadighet sammenlignes med Jeff Buckley.
Dette er hans andre plate, og forrige var minst like bra. Med sin myke og beroligende stemme, og med en perle som Underlying lies, er det klart han må havne på lista mi!
Favorittspor: Underlying lies, Fractured, Into the firing line
Scott Matthews på MySpace
6. Rebecca Karijord: The noble art of letting go
En av tre norske utgivelser på denne lista. Ikke dårlig! Etter en lang periode der jeg har vært hekta på Anna Ternheim er det vel bare naturlig at Rebekka Karijord faller i smak. Sammenligningen med Ane Bruk er også soleklar. Brun deltar også på en av sangene, Morning light forgives the night
Favorittspor: Wear it like a crown, This anarchistic heart, Undo love
Rebecca Karijord på MySpace
7. Bat for lashes: Two suns
Andreplata til Natasha Khan, alias Bat for Lashes, fortsetter i samme spor som debuten i 2007. Atmosfærisk indiepop
Favorittspor: Daniel, Travelling woman, Glass
Bat for Lashes på Spotify
8. Astrid Williamson: Here come the Vikings
Var litt usikker på denne, ettersom det er spor her jeg ikke liker. De tre første sangene for eksempel. Eller kan det være at jeg er redd for å innrømme at jeg faktisk liker det? Astrid Williamson kan aller mest sammenlignes med en litt moderne utgave av Sarah McLachlan (som jeg likte godt for 20 år siden, men som det aldri var særlig hipt å like!), som igjen er inspirert av Joni Mitchell. Er ikke egentlig et ballademenneske, men merkelig nok er det de rolige sangene jeg liker best på denne.
Favorittspor: Slake, Eve, How you take my breath away
Astrid Williamson på MySpace
9. U2: No line on the horizon
Spilte denne kjempemye en periode, men så glemte jeg den. Men den holder fortsatt mål. Se tidligere omtale.
Favorittspor: Magnificent, Fez-being born, Cedars of Lebanon
U2 på Spotify
10. The XX: XX
Sist innkjøpt av alle på denne lista, og dermed har jeg ikke rukket å høre så mange ganger på den. Britisk band, men høres egentlig amerikansk ut i mine ører. Småinspirert av Cure vil jeg påstå, uten at sammenligningen på noen måte er spesielt åpenbar. Litt Belle & Sebastian hører jeg også. Noen spor tipper over i det mer sære (f.eks. Fantasy), men heldigvis er det meste stemingsfull pop. Sein mørketidskveld-musikk.
Favorittspor: Infinity, Crystalised, VCR
The XX på Spotify
11. Taken by Trees: East of Eden
Sverige møter Pakistan i en sjarmerende blanding. Minner om Lykke Li til tider. Den arabiske inflytelsen tar litt over til tider, dessverre. Men i små doser er dette utmerket!
Favorittspor: To lose someone, Anna, Greyest love of all
Taken by Trees på Spotify
12. Annie: Don't stop
Norges popelektronika-prinsesse slår til igjen. Ikke fullt så iørefallende som Anniemal synes jeg, men helt klart super musikk når man trenger energi. For eksempel til å vaske huset. Obligatorisk på dansegulvet!
Favorittspor: Loco, Songs remind of you, Heaven and hell
Annie på MySpace
I tillegg kommer alle enkeltsporene jeg har hørt mye på, men der hele plata ikke har holdt mål, eller der jeg ikke har fått hørt mer enn en sang. For eksempel: LoveLikeFire: "William", School of Seven Bells: "Half asleep", Yeah Yeah Yeahs: "Zero", Vitalic: "Poison lips", Darwin Deez: "Constellations", Florence & the machine: "Dog dyas are over", Friendly Fires: "Paris", White Rabbits: "Percussion gun", Depeche Mode: "Fragile tension", Van She: "Cat & the eye" (fra 2008, but never mind!). Og så videre.
Subscribe to:
Posts (Atom)