No line on the horizon

For å ta noen elementære fakta først. Jeg er fan av U2. Synes ikke alt de har gjort er like genialt, men jeg er altså fan likevel. Man holder med laget sitt i medgang og motgang, you know. I motsetning til de fleste synes jeg The Joshua Tree var en smule kjedelig og at The Unforgettable Fire er den beste plata deres. Det var den som gjorde meg til fan. Det skjedde en lørdags morgen i oktober 1984. (Radioprogrammet var Pandoras jukebox!) Denne nye plata fenger meg mye mer enn flere av de siste utgivelsene. Her er en gjennomgang av låtene. Og NB: jeg bryr meg ikke om tekstene! Musikk er musikk. Litteratur er litteratur.

1. No line on the horizon:
Liker refrenget. Men jeg skjønner det kan bli litt mye Bono av og til. Her skulle produsentene har barbert bort litt av hulkingen hans.

2. Magnificent
Super låt, klart singlevalg. Fin, gjenkjennelig Edge-gitar, tar oss med til Unforgettable Fire, noe som vel skyldes produsentene Lanois/Eno. Dette er en feelgood-sang som får meg i godt humør.

3. Moment of surrender
Rolig, litt svak låt. Litt i tråd med det de har servert de senere årene. Forgettable og altfor lang!

4. Unknown caller
Nok en lang og rolig låt. Bedre enn forrige, men fortsatt litt anonym.

5. I’ll go crazy if I don’t go crazy tonight
Joshua Tree-sound, men på en positiv måte. Baby, baby, baby-delen på slutten gjør låten mer energisk og løfter låten et lite hakk.

6. Get on your boots
Førstesingelen. Tempo og drive. Denne er bra. Men nok en gang synes jeg produsentene kunne holdt en strammere hand over Bonos vokal og passet på at han ikke gjør for mange unødvendige stemmekrumspring.

7. Stand up comedy
U2 goes rock ’n’ roll. Slett ikke verst, om ikke akkurat nyskapende!

8. FEZ-being born
Drømmende start, før den øker tempoet. Innbiller meg en viss Eno-påvirkning her. En av platas 3 beste låter. Kanskje den mest eksperimentelle (om det ordet kan brukes i U2-sammenheng) og minst forutsigbare av alle.

9. White as snow
Er ikke generelt glad i ballader. Men denne er rett og slett vakker. Og trist og oppløftende på samme tid. Den gir meg juleassosiasjoner. (Og ja, jeg liker jula, så det var positivt ment!)

10. Breathe
Litt rock ’n’ roll-sound på denne også. Synes den har et litt for rotete preg, som om den prøver å være mange sanger på en gang. Det er for så vidt ikke nytt i U2-sammenheng, men melodien her holder ikke., sammenlignet med for eksempel Who’s gonna ride your wild horses fra brilliante Achtung Baby (Som var den første sammenlikningen jeg kom på.)

11. Cedars of Lebanon
Snakkesynging. Annerledes. Veldig Lanois. Bonos stemme er mesmerizing, rett og slett.

Beste spor: Magnificent, Get on your boots, FEZ-being born, White as snow, Cedars of Lebanon.