Search This Blog
Monday, 30 March 2009
Pakket og klar
Hvordan kan det ha seg at noen få klesplagg tar så stor plass? Og hvordan kan barneklær for 2 uker fylle en HEL STOR koffert? Skjønner ikke dette. Det ser så lite ut når man begynner, men plutselig er lokket umulig å få igjen. Bortsett fra flyplassmat er pakking det aller verste ved reising. Denne tanken om at du antakelig pakker alt for mye... men dersom du skulle la noen plagg ligge igjen hjemme, får du garantert bruk for dem. Ahhhrrgg! Og har jeg glemt noe? Hva var det jeg absolutt måtte huske? Og med tanke på de to ukene med shopping som ligger foran meg, hvordan skal jeg få med meg alt hjem igjen? Kanskje best å gå å legge seg nå?
Wednesday, 11 March 2009
No line on the horizon
For å ta noen elementære fakta først. Jeg er fan av U2. Synes ikke alt de har gjort er like genialt, men jeg er altså fan likevel. Man holder med laget sitt i medgang og motgang, you know. I motsetning til de fleste synes jeg The Joshua Tree var en smule kjedelig og at The Unforgettable Fire er den beste plata deres. Det var den som gjorde meg til fan. Det skjedde en lørdags morgen i oktober 1984. (Radioprogrammet var Pandoras jukebox!) Denne nye plata fenger meg mye mer enn flere av de siste utgivelsene. Her er en gjennomgang av låtene. Og NB: jeg bryr meg ikke om tekstene! Musikk er musikk. Litteratur er litteratur.
1. No line on the horizon:
Liker refrenget. Men jeg skjønner det kan bli litt mye Bono av og til. Her skulle produsentene har barbert bort litt av hulkingen hans.
2. Magnificent
Super låt, klart singlevalg. Fin, gjenkjennelig Edge-gitar, tar oss med til Unforgettable Fire, noe som vel skyldes produsentene Lanois/Eno. Dette er en feelgood-sang som får meg i godt humør.
3. Moment of surrender
Rolig, litt svak låt. Litt i tråd med det de har servert de senere årene. Forgettable og altfor lang!
4. Unknown caller
Nok en lang og rolig låt. Bedre enn forrige, men fortsatt litt anonym.
5. I’ll go crazy if I don’t go crazy tonight
Joshua Tree-sound, men på en positiv måte. Baby, baby, baby-delen på slutten gjør låten mer energisk og løfter låten et lite hakk.
6. Get on your boots
Førstesingelen. Tempo og drive. Denne er bra. Men nok en gang synes jeg produsentene kunne holdt en strammere hand over Bonos vokal og passet på at han ikke gjør for mange unødvendige stemmekrumspring.
7. Stand up comedy
U2 goes rock ’n’ roll. Slett ikke verst, om ikke akkurat nyskapende!
8. FEZ-being born
Drømmende start, før den øker tempoet. Innbiller meg en viss Eno-påvirkning her. En av platas 3 beste låter. Kanskje den mest eksperimentelle (om det ordet kan brukes i U2-sammenheng) og minst forutsigbare av alle.
9. White as snow
Er ikke generelt glad i ballader. Men denne er rett og slett vakker. Og trist og oppløftende på samme tid. Den gir meg juleassosiasjoner. (Og ja, jeg liker jula, så det var positivt ment!)
10. Breathe
Litt rock ’n’ roll-sound på denne også. Synes den har et litt for rotete preg, som om den prøver å være mange sanger på en gang. Det er for så vidt ikke nytt i U2-sammenheng, men melodien her holder ikke., sammenlignet med for eksempel Who’s gonna ride your wild horses fra brilliante Achtung Baby (Som var den første sammenlikningen jeg kom på.)
11. Cedars of Lebanon
Snakkesynging. Annerledes. Veldig Lanois. Bonos stemme er mesmerizing, rett og slett.
Beste spor: Magnificent, Get on your boots, FEZ-being born, White as snow, Cedars of Lebanon.
1. No line on the horizon:
Liker refrenget. Men jeg skjønner det kan bli litt mye Bono av og til. Her skulle produsentene har barbert bort litt av hulkingen hans.
2. Magnificent
Super låt, klart singlevalg. Fin, gjenkjennelig Edge-gitar, tar oss med til Unforgettable Fire, noe som vel skyldes produsentene Lanois/Eno. Dette er en feelgood-sang som får meg i godt humør.
3. Moment of surrender
Rolig, litt svak låt. Litt i tråd med det de har servert de senere årene. Forgettable og altfor lang!
4. Unknown caller
Nok en lang og rolig låt. Bedre enn forrige, men fortsatt litt anonym.
5. I’ll go crazy if I don’t go crazy tonight
Joshua Tree-sound, men på en positiv måte. Baby, baby, baby-delen på slutten gjør låten mer energisk og løfter låten et lite hakk.
6. Get on your boots
Førstesingelen. Tempo og drive. Denne er bra. Men nok en gang synes jeg produsentene kunne holdt en strammere hand over Bonos vokal og passet på at han ikke gjør for mange unødvendige stemmekrumspring.
7. Stand up comedy
U2 goes rock ’n’ roll. Slett ikke verst, om ikke akkurat nyskapende!
8. FEZ-being born
Drømmende start, før den øker tempoet. Innbiller meg en viss Eno-påvirkning her. En av platas 3 beste låter. Kanskje den mest eksperimentelle (om det ordet kan brukes i U2-sammenheng) og minst forutsigbare av alle.
9. White as snow
Er ikke generelt glad i ballader. Men denne er rett og slett vakker. Og trist og oppløftende på samme tid. Den gir meg juleassosiasjoner. (Og ja, jeg liker jula, så det var positivt ment!)
10. Breathe
Litt rock ’n’ roll-sound på denne også. Synes den har et litt for rotete preg, som om den prøver å være mange sanger på en gang. Det er for så vidt ikke nytt i U2-sammenheng, men melodien her holder ikke., sammenlignet med for eksempel Who’s gonna ride your wild horses fra brilliante Achtung Baby (Som var den første sammenlikningen jeg kom på.)
11. Cedars of Lebanon
Snakkesynging. Annerledes. Veldig Lanois. Bonos stemme er mesmerizing, rett og slett.
Beste spor: Magnificent, Get on your boots, FEZ-being born, White as snow, Cedars of Lebanon.
Wednesday, 4 March 2009
Passive jenter og dominerende gutter
Workinnmarka skole (i Tromsø, om noen lurer på det) er en (stort sett) velfungerende skole. Men av og til hører man om ordninger man ikke forbinder med moderne pedagogikk. På Workinnmarka opererer de for eksempel med jentegym og guttegym. Både på SFO og i skoletida. Dette gjelder altså både 6-åringene og 6-klassingene (eller heter det 6-trinningene nå?) Da jeg spurte lærerne om årsaken til dette var svaret "fordi mange av jentene(i noen aktiviteter) har en tendens til å bli passive, og noen gutter veldig dominerende." Hva gjør man så med passive jenter og dominererende gutter? Jo, man deler dem, slik at jentene får være passive i fred, og guttene får dominere i vei, uten å måtte ta hensyn til de passive jentene. Og hva slags signaler sender dette til de unge elevene? Fordi du er jente passer du til en bestemt type fysisk aktivitet? Og fordi du er gutt passer du til en annen? Eller kan det være at lærerne/SFO-personalet ikke orker å roe guttene, eller øke jentenes aktivitetsnivå? Skjerpings, Workinnmarka! I 2009 forventer man mer av en god skole.
(Heldigvis er fjorårets ordning med jentedata og guttedata avviklet. Håper jeg.)
(Heldigvis er fjorårets ordning med jentedata og guttedata avviklet. Håper jeg.)
Subscribe to:
Posts (Atom)