Som nordlending kan jeg ikke annet enn å begeistres over alt som er grønt midt på vinteren. Etter en nokså mild desember og januar med svært lite frost spirer og gror det som bare det utenfor huset vårt her i York. Det har dukket opp snøklokker både her og der. Krokusen spirer. Og jeg tror det som kanskje muligens skal bli påskeliljer også viser tegn til liv. Det kan selvsagt være tulipaner eller andre løkplanter. Jeg har på ingen måte grønne fingre og ser ikke forskjell på slikt så lenge blomstrene holder seg i skjul. Jeg har gitt opp å gjøre forbedringer i hagen. Mitt mål er å ikke gjøre den verre enn da vi flyttet inn! Hagearbeid tar tid. Og man blir kald på fingrene nå i vintermånedene. Så jeg nøyer meg med å se ut vinduet og tenke på det jeg burde gjøre når det blir varmere! Hagen en vakker januardag Snøklokker som titter fram i blomsterbedet. Et av epletreene i all sin nakenhet! Lyngen trives i vintermånedene. Hattie og Helena har piknik i hagen! PS. I ...
No, not that Northanger Abbey, which I of course enjoy immensly. This one is written by Val McDermid, and is a modernised version of the Austen classic. We meet the same people, but this time set in modern Britain, most of the time in Edinburgh. There's Catherine Morland, the (stupid) heroine who gets invited to the Edinburgh Book Festival by some friends of the family to keep the wife company (how likely is that!!!). She falls in love with Henry Tilney who lives at Northanger Abbey (of course). And then there is the even more stupid (and also bad) Bella Thorpe who creates a bit of drama wherever she goes. Now, it's been a while since I read the original, but I simply can't remember any of the characters being as stupid as these. The modernisation of the story simply doesn't work. The characters and their actions all seem very unlikely and more like cartoon figures. The book doesn't even work as an Austen parody, like some of the zombie-books, which are equally ba...
Merkelig hvordan musikksmaken endrer seg ettersom årene går. I skrivende stund sitter jeg og hører på Fisherman's Blues av og med The Waterboys. Jeg elsket denne plata da den kom i 1988, og har den både på vinyl og CD (Collectors edition, selvsagt!). Da, som nå, hadde jeg et lidenskapelig forhold til god musikk. Og god musikk på den tida var indie, pop og rock med tung britisk slagside. I tillegg var jeg svært opptatt av folkemusikk, spesielt den keltiske/irske folkemusikken. Jeg har fortsatt meget god musikksmak :-) Men de siste 10 årene har folkemusikkbiten forsvunnet helt fra musikkhverdagen min. Jeg har ikke en eneste folk-inspirert sang i MP3-format. I stedet har andelen elektronika økt betraktelig blant det jeg hører på til daglig. Dette er musikk jeg slett ikke hadde sans for da jeg var ung! Rock 'n' roll-biten er også vært nokså fraværende de siste årene. Men så til poenget. De siste ukene har jeg "gjenoppdaget" Fisherman's Blues. For ikke å snakke om ...
Comments