Aller først: Hjelp! Sny på fjellan! Til og med på Fløya. Værgudene har vært grusomme i sommer og gir seg tydeligvis ikke. Det blir en kald grillfest i kveld, spår jeg. Best å ta med ullpledd! Men så til overskrifta - Leste nesttopp en artikkel av Stephanie Brown på ACRLog om hvilken tittel vi gir oss selv i bibliotekverdenen. Synes bibliotekar er et utmerket ord, men skjønner jo at det er en yrkestittel som vanligvis ikke frembringer stjerner i øynene på folk. Selv kalles jeg noe så elegant som fagreferent, altså et fullstendig intetsigende ord for de aller fleste av våre brukere. De fleste tenker nok på en som refererer noe - kanskje de tror jeg skriver referater??? Referansetjenester er det ingen av våre yngre lånere som forbinder noe som helst med. Dessuten tilbringer jeg egentlig svært lite tid med referanseoppgaver. Husker det ble diskutert på en fagreferentkonferanse for flere år siden. Noen foreslo fagkonsulent, men det falt ikke i god jord. Konsulent er et fy-ord som forbindes ...
No, not that Northanger Abbey, which I of course enjoy immensly. This one is written by Val McDermid, and is a modernised version of the Austen classic. We meet the same people, but this time set in modern Britain, most of the time in Edinburgh. There's Catherine Morland, the (stupid) heroine who gets invited to the Edinburgh Book Festival by some friends of the family to keep the wife company (how likely is that!!!). She falls in love with Henry Tilney who lives at Northanger Abbey (of course). And then there is the even more stupid (and also bad) Bella Thorpe who creates a bit of drama wherever she goes. Now, it's been a while since I read the original, but I simply can't remember any of the characters being as stupid as these. The modernisation of the story simply doesn't work. The characters and their actions all seem very unlikely and more like cartoon figures. The book doesn't even work as an Austen parody, like some of the zombie-books, which are equally ba...
Som nordlending kan jeg ikke annet enn å begeistres over alt som er grønt midt på vinteren. Etter en nokså mild desember og januar med svært lite frost spirer og gror det som bare det utenfor huset vårt her i York. Det har dukket opp snøklokker både her og der. Krokusen spirer. Og jeg tror det som kanskje muligens skal bli påskeliljer også viser tegn til liv. Det kan selvsagt være tulipaner eller andre løkplanter. Jeg har på ingen måte grønne fingre og ser ikke forskjell på slikt så lenge blomstrene holder seg i skjul. Jeg har gitt opp å gjøre forbedringer i hagen. Mitt mål er å ikke gjøre den verre enn da vi flyttet inn! Hagearbeid tar tid. Og man blir kald på fingrene nå i vintermånedene. Så jeg nøyer meg med å se ut vinduet og tenke på det jeg burde gjøre når det blir varmere! Hagen en vakker januardag Snøklokker som titter fram i blomsterbedet. Et av epletreene i all sin nakenhet! Lyngen trives i vintermånedene. Hattie og Helena har piknik i hagen! PS. I ...
Comments