Mariann sin blogg

Før du leser videre, må jeg komme med en advarsel: Jeg er ingen rockedame, men heller mer mot pop og elektronika. Men - jeg er genuint og lidenskapelig opptatt av musikk. Dessuten liker jeg stemningen på Bukta. Derfor prøver jeg å få med meg denne festivalen. Også når programmet ikke er spesielt godt. Som for eksempel i år der det ikke er et eneste 'må se'-band. I mine ører altså. Men jeg er svært fornøyd med bookingen av Datarock. Mew og Ingenting er de to andre bandene jeg så fram til. Dag 1: Sol!!! Dagens høydepunkt ble rett og slett det deilige solskinnet Tromsø ikke har hatt for mye av i det siste. Enhver festival fortjener godt vær. Særlig her i nord :-) Big Bang åpnet hele festivalen. Som vanlig spiller de godt og alt det der, men de er da UTROLIG kjedelige i lengden. De trenger ikke å inviteres til flere festivaler i Tromsø på en stund. Synes ikke de klarte å få opp den rette festivalsteminga, selv om det er en tung jobb å skulle spille mens folk ennå er mer opptatt av ...

Siste stoppested i vår rundtur i Sørvest-England ble Salisbury. På veien tok vi et obligatorisk stopp på en av Englands mest populære turistattraksjoner - Stonehenge! Her var det massevis av folk, men så snart man kom seg unna inngangspartiet og parkeringsplassen var det ikke så verst. Stonehenge var mindre enn jeg hadde trodd, merkelig nok. Men likevel et fantastisk skue. Etter at turister blant annet har gått løs på steinene med hakker for å få en bit historie med seg hjem, får man ikke lenger gå rundt mellom steinene slik man kunne i de gode gamle dagene (i følge flere vi møtte), men dette er helt greit synes jeg. Utrolig at steinene fortsatt står etter så mange tusen år. Etter at forrige B&B ikke var spesielt luksuriøs var det deilig å komme til lille Spire House med himmelseng, karnappvindu med sitteplasser og utsikt mot Englands høyeste kirkespir. Joda det var teppegulv og dårlig trykk i dusjen, men slik er det nå engang i dette landet! Spire House har bare 4 rom, og vi okku...

Polperro ble siste stoppested i Cornwall. Etter det gikk turen over elva Tamar og vi kjørte til en annen liten landsby, Lyme Regis i Dorset. De fleste som hørte at vi skulle til Lyme Regis trodde vi hadde valgt stedet på grunn av de store fossilforekomstene, men sanneheten er at stedet ble valgt helt tilfeldig fordi navnet hørtes kjent ut. (Jeg hadde selvsagt lest om stedet i Jane Austens Persuasion !) I Lyme Regis bodde vi på Albany House, et helt standard B&B (faktisk litt under vår standard), men med en svært hyggelig eier. Sue var akkurat slik man forventer en B&B-dame skal være, passelig gammel, veldig engelsk, og en smule snakkesalig :-) God frokost kunne hun også servere! Her hadde vi et familierom med køyeseng til ungene. Helt grei størresle, men jeg har en mistanke om at familierom generelt holder en lavere standard enn vanlige rom. De ligger ofte i første etasje, og er ofte de siste til å bli pusset opp. Det kan virke som om noen tror at bare fordi vi har barn, er vi ...

På vei til neste stoppested kjørte vi innom The Eden Project, en slags miljøpark med to svære biomer, kuppelaktige drivhus som mest av alt ligner på gigantiske golfballer. Den ene var laget som en tropisk regnskog, den andre hadde Middelhavet som tema. Et flott prosjekt med fokus på klima og miljø, og jeg som elsker å gå rundt i varme, fuktige drivhus trivdes svært godt i tropeskogen under papayatrær og palmer. Vi var til og med fornøyd med maten vi kjøpte til lunsj der, og det er det ikke ofte man kan si på slike turistattraksjoner. Det var mye folk der, men ikke i nærheten av befolkningstettheten i Legoland. For eksempel :-) Så bar turen ned mot kysten igjen. Idyll og atter idyll! Polperro er en liten fiskerlandsby (litt mindre enn Tromsø!) der det fortsatt drives fiske. Her ligger små hvitkalkede 'cottages' på rekke og rad, mange til utleie i sommermånedene. Gjett om jeg har lyst på et lite feriehus her også! Det skjer ikke så mye her. De få butikkene inneholder stort set...

Vi fortsetter vår ferd i Cornwall og har nådd feriens billigste hotell, sydligste stoppested og tykkeste teppegulv. Og feriens eneste teppebelagte badegulv. Stedet heter The Lizard og er fastlandsenglands sydligste punkt. Selv om det føles litt rart å si 'fastlandsengland' - vi er jo tross alt på en øy! På veien hit stoppet vi på Pendennis Castle i nærheten av Falmouth. Dette er et forholdsvis stort festningsverk, der deler er fra Henrik IIIVs tid. (Vi har kjøpt turistpass hos English Heritage, så vi må liksom utnytte mulighetene som finnes!) Sol og fint vær gjør alltid slike besøk vellykka. Kafeen var imidlertid ikke mye å skryte av. Freshly made sandwiches viste seg å være noe plastinnpakka smakløse greier. Men man drar vel ikke til slike steder på grunn av maten :-) The Lizard er en bitte liten plass som tiltrekker seg folk som oss. Og slike som liker å gå på tur. Og noen andre. Stedet består av en håndfull souvenirbutikker med et utrolig stort utvalg krimskrams (se bi...