Bukta dag 1

Fantastisk vær - og da mener jeg ikke fantastisk sånn helt bokstavelig, men fantastisk i forhold til hvordan været pleier å være på festivaler i Nord-Norge om sommeren. Torsdagskvelden var fylt av rock 'n' roll og strålende solskinn. Det varmet sjela. Jeg ble såpass nasjonalromantisk at jeg valgte å stille meg med utsikt til hav og fjell og sol i stedet for Dum Dum Boys, som jeg tross alt har sett mange ganger før. Musikken hørte jeg likevel. Er ingen stor fan av gruppa, og har heller aldri vært det. Foretrekker Raga. Men det var morsomt å kaste et blikk ut over folkehavet og høre den store massen synge med.

Festivalen ble åpnet av Leningrad Cowboys. Et godt trekk. De holdt et underholdende show og fikk opp humøret og feststemninga hos folk. Jeg synes det er godt med litt pause mellom konsertene, så The Mojomatics og The Box of mothers ble ofret til fordel for andre viktige ting - mat og drikke, prate med venner, banke tørrfisk osv.
Woven Hand imponerte ikke. Synes ikke det var passende festivalmusikk. Kjedelig og tungt.
Patti Smith imponerte imidlertid. Har ikke noe forhold til henne fra før av, utover de mest kjente låtene som f.eks. Springsteens "Because the Night". Ble skikkelig trollbundet og synes det var både driv og intensitet over konserten. Er ikke enig med anmelderen i Nordlys, som blant annet var misfornøyd med at Smith ikke spilte mer enn en time. Dette er vel noe anmelderen bør ta opp med festivalledelsen, ikke kritisere Patti Smith for.

The Disciplines var det eneste bandet jeg så i idylliske Paradisbukta, altså den minste scenenen. Her kjedet jeg meg såpass etter to låter at jeg gikk og kjøpte meg et glass vin i stedet.

Dum Dum avslutta kvelden, og etterpå gikk vi hjem. Det tok 55 minutter for å være helt nøyaktig, og jeg var totalt utslitt etterpå. Not good for knean mine, og jeg var sjeleglad jeg ikke skulle på jobb fredag.