Mariann sin blogg

Dette er sikker kjente scener for katte-elskere! Slik har jeg det i alle fall stadig vekk når Tasso ønsker oppmerksomhet. (Videoen fant jeg på Eirik Newths blogg.)

Trodde aldri jeg skulle si dette, men Åge Aleksandersen ruler! For å si det på godt norsk. Hadde ikke tenkt å bli imponert. Det bare ble sånn. Har aldri vært fan, og kommer nok aldri til å kjøpe en Åge-plate, men du verden for en konsert! Han hadde publikum i sin hule hånd. Folk jubla og tørrfisken fløy av seg selv. Svenske Hellsongs var neste band ut. Lounge-metal kalte de musikken sin. Visepopvervsjoner av metal-slagere. Det funket som bare det! Bandet sjarmerte Paradisbukta i senk. Slikt som dette vil vi ha mer av på Bukta. Variasjon. Band som skiller seg ut. Musikkopplevelser vi husker dagen derpå. Er det ikke det en musikkfestival burde handle om? Etter en grå og regntung start på dagen forsvant alle skyer, og innen Hellsongs var ferdige var det på tide å kaste minst to lag klær. Mens Fuckemos (utrolig teit navn - antakelig noe for pubertale guttunger), Bigton Gulch Town Orchestra og Th' Legendary Shack Shakers spilte nøt jeg festivalstemingen i sola, med utsikt både ...

Kom nesten for seint til Raga, men rakk akkurat å komme inn på festivalområdet idet tonene fra åpningslåten "Slakt" satte i gang. En kjempekonsert og mye bedre enn Dum Dum Boys på torsdag. Raga Rockers holder stilen og beviser nok en gang at de er et av norges beste rockeband. Synes Krohn har en fabelaktig stemme, og med gode, fengende låter kan det ikke bli dårlig. Må med skam innrømme at jeg ikke har kjøpt den siste plata deres - det må jeg ordne snarest! Etter Raga var det strake veien over til Paradisbukta for å høre på Tim Scott. Var fan av Havalinas i mine yngre dager og håpet nok innerst inne på noen av slagerne fra debutplata(?)som kom i 1990, men det viste seg at Tim Scott klarer seg godt uten 20 år gamle slagere. En kort, men forrykende konsert, og jeg lovte meg selv at jeg skal sjekke ut hans nyere materiale så snart jeg får tid. Men klokka 18.30 var de musikalske høydepunktene over. Etter det kom en lang rekke band som i mine ører tilhørte samme sjanger og jeg bl...

Fantastisk vær - og da mener jeg ikke fantastisk sånn helt bokstavelig, men fantastisk i forhold til hvordan været pleier å være på festivaler i Nord-Norge om sommeren. Torsdagskvelden var fylt av rock 'n' roll og strålende solskinn. Det varmet sjela. Jeg ble såpass nasjonalromantisk at jeg valgte å stille meg med utsikt til hav og fjell og sol i stedet for Dum Dum Boys, som jeg tross alt har sett mange ganger før. Musikken hørte jeg likevel. Er ingen stor fan av gruppa, og har heller aldri vært det. Foretrekker Raga. Men det var morsomt å kaste et blikk ut over folkehavet og høre den store massen synge med. Festivalen ble åpnet av Leningrad Cowboys. Et godt trekk. De holdt et underholdende show og fikk opp humøret og feststemninga hos folk. Jeg synes det er godt med litt pause mellom konsertene, så The Mojomatics og The Box of mothers ble ofret til fordel for andre viktige ting - mat og drikke, prate med venner, banke tørrfisk osv. Woven Hand imponerte ikke. Synes ikke...