Mariann sin blogg

Foto: Emil Bremnes/Nordlys Det er nesten ikke til å tro, men i år stilte jeg i KJOLE på en av Bukta-dagene. Det tror jeg aldri har skjedd før. Årets festival må ha vært den varmeste i Buktas historie. I alle fall blant de jeg har deltatt på, og det begynner jo å bli en håndfull nå. Som alle vet, er jeg ikke akkurat noen rockedronning, og foretrekker elektronika og indiepop (for ikke å snakke om ostepop!) framfor beinhard fortgitarrock. Årets Bukta-program framkalte derfor ikke ekstatiske tilstander hos undertegnede. Men jeg er ikke så veldig kresen, og kjøpte billett med en gang Raga Rockers ble annonsert! En stor bit av Bukta-opplevelsen er glade mennesker, kjente og ukjente, god mat og vær i alle fasonger. Sistnevnte viste seg som nevnt fra sin beste side, noe som bidrar til ekstra god stemning. Og før noen beskylder meg for å betale masse penger for en tredagers utendørsfest - musikken betyr likevel mye! (Ville jo ikke akkurat stilt opp om det var Ariana Grande eller Ole Iv...

I dag vil jeg skrive en hyllest til radioen. Jeg synes konseptet radio fortjener noen ord i våre digitale YouTube-, Spotify- og Facebook-tider. For er det ikke helt fantastisk at noen fortsatt lager radiosendinger! Radioen har mer eller mindre overlevd den ene medierevolusjonen etter den andre. Synes å ha lest et sted at radioen ble dømt nord og ned da fjernsynet suste inn i stuene våre med høy hastighet. For ikke å snakke om Internett! Men den er her fortsatt. Og selv om jeg har på følelsen av at lyttertallene er gått betraktelig ned de siste tiårene, er vi fortsatt en håndfull lyttere tilbake. Jeg vokste opp på et avsidesliggende sted på 80-tallet. Vi hadde NRK TV, og NRK P1 og P2 (fra 1984). That's it! Min mann vokste opp i Tromsø og hadde tilgang kabel-TV med MTV og greier. Men slikt fantes ikke i min hjembygd på den tida. Jeg kan fortsatt huske sulten etter musikkvideoer - eller bare popmusikk på TV, uansett form. Men dette skal ikke handle om TV. Ikke egentlig om musikk...

Siste film ut på årets TIFF var en perle av en lett komedie. Dette er en ungarsk film, og det ser man jo ikke ofte. Her er også sterke innslag fra japansk kultur, blant annet i form av et (ikke så hyggelig) spøkelse i form av en japansk smørsanger. Selv kan jeg ikke fordra filmer der karakterene bryter ut i sang (jeg liker altså ikke musicals - at all!), men denne holder seg godt innafor min toleransegrense. Hovedpersonen, Liza, lider under en forbannelse som gjør at alle som forelsker seg i henne dør. Heldigvis er dette en komedie, så vi tåler fint rekken av døde friere. Hele filmen har noe tegneserieaktig over seg, med klare farger og noe karikerte figurer. En film som helt klart vil kunne slå an hos hvem som helst. I alle fall om man har litt humoristisk sans:)   https://trakt.tv/movies/liza-the-fox-fairy-2015

Det er alltid en handfull filmer som denne på TIFF: Store landskap, lite dialog, mennesker uten relasjoner, mennesker i ødeleggende relasjoner, en verden i grått og lysegrått. The Gulls er en slik film. Det mest interessante med filmen er at den foregår i en liten landsby i Kalmykia - en russisk republikk jeg virkelig aldri har hørt om - og det til tross for at jeg har en kollega som er derfra! Jeg sovnet ikke akkurat, men ikke akkurat en strålende film for en lørdagskveld. Kan minne om Fjernsynsteateret på 70-tallet, i grunnen. Noe av handlingen var også noe vanskelig å få med seg. Jeg var i alle fall litt spørsmålstegn, til tider.   https://vimeo.com/116666065

Hverdagsslit og fattigdom og en type film der vi mumler 'What a life' her vi sitter i vår velutdannede overflod. Men slett ingen trist film likevel. Filmen handler om Carmina og hennes måte å løse dagliglivets små og store utfordringer på. Ikke alltid i henhold til lover og regler, men likevel får vi en viss sympati med henne der hun sliter med en udugelig ektemann og en like udugelig datter. Selv om mye av filmen er sentrert rundt Carmina, har filmen også en konkret handling med begynnelse, midte og slutt - selv om det benyttes en 'spole-tilbake'-teknikk. Fin underholdning! http://www.filmlinc.org/films/carmina-or-blow-up/

Med en sånn tittel på en TIFF-film er det vel bare en ting å forvente: Tragedie! Merkelig nok klarer filmen å være både trist og semimorsom på samme tid. Så sikker var jeg på elendighet at jeg tok det for gitt at hovedpersonen kom til å hoppe ut et vindu mot slutten. Men det gjorde hun altså ikke! Filmens tema er psykisk sykdom. Vi møter Hedi, en noe hyper, men tilsynelatende sorgfri kvinne med mann og barn og jobb og hele pakken. En dag får hun et angstanfall, og derfra følger vi sykdommen hennes og dens påvirkning, ikke bare på henne, men også på familien hennes. Et bittersøtt og hjertevarmt portrett av det å leve med en psykisk lidelse - om det er mulig å bruke en sånn beskrivelse. Det er ikke gitt at de vil leve lykkelig alle sine dager ved filmens slutt. Det er heller ikke gitt at hun vil bli helt frisk. Men vi ble i alle fall vist en flik av håp om at dette kunne komme til å gå bra. Mer trenger jeg ikke. http://www.filmpressplus.com/wp-content/uploads/2015/01/HEDI-Still4...

Hurra! Endelig en tvers igjennom morsom film. Scott Pilgrim vs The World er rett og slett en kjærlighetshistorie fortalt med sterk inspirasjon fra tegneserier og videospill. Scot møter Ramona, forelsker seg, men må overvinne hennes 7 onde ekskjærester for å få henne. Noe han selvsagt klarer. Tynn historie, kanskje, men som vi lo! (Og jeg er ikke et leende menneske - sånn til vanlig!) Og humoren er verken platt eller barnslig (tror jeg), men forfriskende og smart. Og filmmusikken er slett ikke verst. Scott spiller i bandet Sex Bob-Omb, og noe av musikken er skrevet av Beck. Anyway - deilig med TIFF-filmer som ikke illustrerer verdens elendighet og det som verre er. Anbefales! "Scott Pilgrim vs. the World teaser" by Source. Licensed under Fair use via Wikipedia - https://en.wikipedia.org/wiki/File:Scott_Pilgrim_vs._the_World_teaser.jpg#/media/File:Scott_Pilgrim_vs._the_World_teaser.jpg