Search This Blog

Wednesday, 24 July 2024

Buktafestivalen 2024: Praksisdel



Årets Buktafestival er over og alle er enige om at det var en fin tur! Bukta viste seg fra sin fineste side med solskinn og plussgrader begge dager. Ullongsen var med i veska, og kom på i løpet av fredagskvelden, men værmessig var det, alt i alt, en strålende suksess. (Kan forøvrig nevne at å kle på seg longs inne på de små festivaldoene er litt av en øvelse, særlig når man må unngå å trå på gulvet uten sko!)

Som vanlig er Buktapublikummet særdeles hyggelige folk, særlig de man kjenner, men også resten! (Unntatt de som danser sving til War on Drugs og Cardigans innafor 16.meteren! De burde bortvises fra byen for alltid!)

De beste musikalske festivalopplevelsene har en tendens til å være de der man står forholdsvis nært scenen. Det orker ikke en middelaldrende dame som meg to hele kvelder på rad, så noen ganger nøyde jeg meg med å stå/sitte i ytterkantene. Da får man nødvendigvis ikke med seg den hele og fulle opplevelsen. Men sånn må det jo være! Derfor er det ikke alle konsertene jeg kan rapportere like godt fra.

Bel Canto var først ut. Alltid en vanskelig oppgave, ettersom mange ennå ikke er kommet seg på plass på festivalområdet. Bel Canto brukte imidlertid veldig kort tid på å samle publikum foran scenen og leverte en herlig blanding av nye og gamle låter. Har nok fortsatt en forkjærlighet for låtene fra de tre første platene, men har sansen for noe av det nye også. Strålende gjennomført.

Sarah Klang i Paradisbukta ble ikke den katastrofen jeg hadde frykta, og publikum oppførte seg veldig bra (i motsetning til under Rakettnatt for noen år siden.) Men jeg synes fortsatt ikke hun passer helt inn i Bukta-formatet. Det blir kanskje litt for pent? Ikke interessant nok? 

Heave Blood & Die fikk endelig ta steget opp på hovedscenen. Her befant jeg meg på en av benkene lengst bak, så fulgte ikke så godt med! Det er jo ikke helt min sjanger! :)

Så gikk turen til Little Henrik og tromsøbandet Pulgasari. Hadde ikke hørt om dem før, men absolutt en sjarmerende gjeng. Med Anneli Drecker på kubjelle! Ser gjerne at de tar steget lenger mot indie enn hardrock, om jeg skulle vært band-diktator. Men det er jeg jo ikke!


På hovedscenen var The Soundtrack of Our Lives neste band ut. Har jo fått med meg noen av slagerne (Instant repeater og Sister surround, for eksempel), men har ellers ikke fulgt så nøye med. Det gjorde jeg heller ikke i kveld, men har ingenting å utsette på det jeg fikk med meg.

Span er heller ikke et band jeg har hørt på tidligere. De leverete en helstøpt konsert i Paradisbukta. Tror jeg. På denne konserten befant jeg med på HC-rampen. Det er bra at den finnes, men plasseringa gjør at både lyd og 'bilde' er under par. Man ser knapt hva som befinner seg på scencen og lyden er ikke god nok. Det så i alle fall ut til at bandet hadde det gøy på scenen, og at Bernhoft har studert Jim Morrison-moves!

Cardigan avsluttet den etterhvert noe kjølige kvelden med en skikkelig slagerparade. Eier ingen av platene deres, men det at jeg gjenkjente sang etter sang sier litt om deres evne til å snekre gode poplåter. Hadde helt glemt "Hanging around", som jeg plutselig husket at jeg likte. En gang i tida. Nina Persson var en smule hes i kveld, men det gjorde ingenting for framførelsen.

Lørdagen serverte strålende solskinn og enda flere plussgrader, så denne kvelden ble faktisk longsen liggende i veska! Motorpsycho som første band ut måtte tåle at en god del av publikum fortsatt satt hjemme på verandaen i sola! Vi som var til stede fikk med oss en trivelig konsertstart med sanger fra stort sett hele karrieren. 

Rap/hip hop er ikke hverdagskost på Bukta, så tromsøartisen Unge Funksjonell var et must å få med seg. Han hadde likegodt med seg faren sin på åpningslåten, og det var en god start. (Far er selvsagt legendariske Bror Olsen fra Vinterhagen. PS. Ønsker meg Vinterhagen-reunion på Bukta neste år!) Dessverre ble også denne konserten 'ødelagt' av plasseringen av HC-rampen. Dårlig lyd fra scencen ble i tillegg overdøvd av publikum som skravlet høylytt. (Men i dette tilfellet skylder jeg ikke på publikum, ettersom vi nå befinner oss helt i bakre del av området!)

Dessverre ble neste band ut avlyst pga av kansellert SAS-fly, så vi måtte klare oss uten No 4. I stedet ble 
engelske High Vis flyttet til hovedscencen. Det var slett ikke dumt, for dermed fikk alle som ønsket det med seg dette bandet. De ga en forykende konsert, som ble et av festivalens høydepunkter. Vokalisten så ut til å ha fått en overdose energidrikk, og det så ut som han genuint trivdes der han var. Han kom også med en rekke lovord til både byen og festivalen. Og sånt liker jo publikum. (Selv om det ikke alltid var lett å få med seg akkurat hva han sa. Selv jeg hadde problemer med blandingen av Liverpool-dialoekt og litt grumsete lyd!) 

Night Beats fylte Paradisbukta med funkrock, og både musikk og stil var straight outta 70-tallet! Liker psykedelikarock, så dette var finfint. Men litt kjedelig i lengden.

I det Kvelertak gikk på scenen var det klart for en ny tilbaketrekking og også her fulgte jeg lite med. I stedet hadde vi en trivelig sammenkomst på et av de bakre bordene. Bare synd at pratingen vår ble overdøvet av alt bråket på scenen! (Altså - for ordens skyld: det siste der var en spøk!)

Som erstatning for avlyste No 4 fikk vi Diskopunk fra Sverige. De tok samme rolle som hammerfestingene i Moillrock i fjor: kveldens jøglere og humørspredere. Og sjangeren disko + punk funka som bare det. De skapte i alle fall godt humør i hele Paradisbukta.

Amerikanerne i War on Drugs avslutta festivalen med en helstøpt konsert. Har ikke hørt fryktelig mye på dem opp gjennom årene, men synes de passet godt inn i Buktakonseptet. Skulle gjerne sett at de hadde enda flere interessante melodier istedet for de litt mange og lange instrumentsoloene, men noen liker vel slikt. Så ikke ut som bandet hadde lyst til å avlsutte konserten, men på festival er klokka hard og brutal, så 1 minutt på overtid eller deromkring takket de pent for seg, og vi måtte ta fatt på turen hjem!

Oppsummering: 

Mest fornøyd med High Vis, Bel Canto og Cardigans.

Minst fornøyd med årets fish & chips. Jeg betalte drøyt 270 kroner for en porsjon med 2 friterte fiskebiter og tørre, smakløse chips. Det var en skikkelig nedtur. 

To dager til prisen av tre er kanskje ikke veldig positivt, sånn value-for-money-speaking, men synes det var helt greit at festivalen bare varte to dager. Tommel opp fra meg. 

 


 


 

Monday, 15 July 2024

Buktafestivalen 2024: Teoridel

Det er bare få dager til Buktafestivalen 2024 suser avgårde. Dette er som kjent Norges beste rockefestival (heftig påstand av en som ikke engang er spesielt glad i hardtslående gitarrock!) og skal man få mest og best mulig ut av de to dagene festivalen varer må man planlegge nøye og stille forberedt! Nå kan det jo være at jeg er litt i overkant glad i planlegging, så jeg innser at folk flest antakelig ikke gjør "lekser" før de skal på festival. Det fine med planlegging av festivaldeltakelse er selvsagt at jeg som regel ender opp med å ikke følge planen jeg har laget! Men det er jo morsomt å lese i ettertid hva jeg hadde tenkt til å gjøre!

Litt praktisk info først.

1. Klær: Årets festival ser ut til å bli av det kaldere og muligens våtere slaget. Eller ikke. Hvem vet, værvarslene denne sommeren har jo vært en smule humørsyke.) Det betyr derfor ullundertøy i flere lag fra topp til tå, sommerlue og vindjakke og regnponcho.

2. Folk: Er du folk, bør du lese dette. Det er ulovlig (i følge Den Universelle Festivalloven!) å danse sving (eller tilsvarende plasskrevende danser) midt blant publikum. Det er også ulovlig (i følge samme lov) å sitte på skuldra til noen, med mindre du står helt helt helt bakerst. Det er ulovlig å snike i køa. Og det er bittelitt ulovlig å kaste øl i hodet på noen som ikke har sydvest på seg!

3. Musikk: Er du ikke interessert i musikken, men heller vil diskutere gressklipperproblemer med eksen til tremenningen din er det helt ok, men KUN om plapringa foregår minst 3,5 steinkast unna de som vil høre på musikken. 

Så til årets program. Mitt pophjerte kan ikke huske at Bukta noen ganger tidligere har hatt såpass mye popmusikk på plakaten. (Gitt en bred definisjon av pop, selvsagt.)

Bel Canto får den vanskelige oppgaven å starte det hele kl. 17. De er et av mine absolutte favoritter når det gjelder norske band de siste (nesten) 40 årene. Har ikke helt fått sisteplata under huden ennå, men jobber med saken. Forhåpentligvis tar de med noen av de tidligere slagerne, særlig fra de to første platene. 

Så velger jeg bort Systemet (N) til fordel for svenske Sarah Klang i Paradisbukta, til tross for at jeg synes dette er en merkelig booking. Hun spilte på Rakettnatt for noen år siden, og det var en katastrofe av en konsert. Ikke på grunn av henne. Hun synger bra, litt Ane Brunsk, og typisk singer-sosngwriterstil, men på grunn av publikum som ga f og stort sett sto med ryggen til scenen og overdøvet musikken med jabbinga si. Nå er kanskje Bukta-publikummet mer voksent enn Rakettnatt-publikumet, men jeg er skeptisk. Krysser fingrene, though. Stiller i Paradisbukta i ren sympati! :)

Heave Blood & Die (N) er neste band ut på hovedscencen. De har spilt på Bukta tidligere, men har ikke helt lært meg å bli fan ennå. Litt for hardt for meg, litt brølerock, men jeg merker at jeg er mer vennligsinnet innstilt overfor denne typen musikk nå enn før. Og noen av sangene fra sisteplata (f.eks. "Mjelle" har hint av noe Killing Jokesk over seg, og det liker man jo). Er det alderen som begynner å gjøre meg mer mottakelig for gitar kanskje? (Mulig det blir matpause akkurat her!)

Så må man velge mellom Slomosa (N) og Pulgasari (N). I en folkeavsteming i bilen for et par uker siden ble vi enige om å velge Pulgasari. Sjangeren til pulgasari bskrives som shoegaze, Jeg ville kanskje ikke brukt akkurat det ordet, men satser på at det blir bra. Men Slomosa, på sin side, høres merkelig kjent ut og har til og med låter jeg liker ("Horses"). Tunge avgjørelser må tas før kl. 19.50 på fredag.

The Soundtrack of our Lives er neste ut på hovedscencen. Har ikke noe forhold til disse svenske rockerne. Også de har spilt på Bukta før, men kan ikke huske om det var bra eller ikke. (Eller om jeg i det hele tatt var til stede!) Tradisjonell rock.

Neste dilemma er Span (N) eller Clamm (Aus)? Hardrockgrunge eller hardpunk? Vi går for Span, men alt kan skje!

Kvelden avsluttes med svensk pop fra The Cardigans. Kan ikke huske å ha hørt dem live før, så mye tyder på at 2012 var et annet av årene jeg ikke kom meg på Bukta. Har ikke et indelig forhold til Cardigans, men de har jo noen strålende popklassikere på reportoiret, og det hjelper jo på!

Motorpsycho (N) starter lørdagens program, og det blir jo interessant. Fjorårsplata er langt mindre hardtslående enn jeg husker dem fra 90-tallet. (Men det kan jo meget vel være at jeg ikke har fulgt så veldig godt med i Motorpsycho-timen de siste tiårene.) Men jeg liker jo både psykedelia og antydningene til shoegaze, så regner med at dette blir bra.

Etter dette velger jeg meg Tromsø hip-hop og Unge Funksjonell, selv om jeg er gammel dame som ikke faller helt for tekstene, men er vi heldige dukker far Bror Olsen opp på Shorty. Og da er jo kvelden berga! :) Liker sikkert Stéphanie Turcotte også, men siden jeg ikke har hørt noe av henne blir det vanskelig å si noe om jeg liker det eller ikke.

No. 4 (N) er nok et overraskende valg på Buktas hovedscene. Dette er musikk der vinglasset skinner sammen med sola og alle er happy. Slentrepop. Gleder meg.

Så fortsetter vi med Night Beats (USA) og skikkelig psykedeliarock. Håper bare han (de?) funker live i vakre, men kalde, Paradisbukta. Ble oppmerksom på dette prosjektet i fjor med låten "Thank you", ren skjær plagiat av Bobby Hebb-låten "Sunny", udødeliggjort av Boney M en gang på 70-tallet. Om du ikke hører sterke likheter gir jeg meg ende over! Hammok (N) velges dermed bort.

Det er mistenkelig lite brølerock på årets program, men Kvelertak (N) er med og representerer sjangeren på sin utmerkede måte. Begynner nesten å like musikken. Men ennå litt for heftig for mitt sarte sinn!

Så har man valget mellom belgisk garasjerock fra The Sha-La-Lee's og postpunk-bandet High Vis (UK). For oss som var ung på 80-tallet er valget enkelt. I alle fall i teorien. Noe hardt i flekkene, men gitaristen har helt klart hørt på både det ene og det andre (Cure, Chameleons m.m.). Vanskelig valg, men man må jo støtte opp om England i denne vanskelige tiden etter EM!

Bukta avsluttes med The War on Drugs (USA), som burde være kjent for de fleste. Melodiøs rock med Springsteensk sound. Kan ikke huske om jeg var tilstede sist de spilte på Bukta, så enten var de forglemmelige, eller så var jeg fraværende. Satser på det siste!

Da gjenstår det bare å nihøre på årets Bukta-spillleliste fram til fredag, og håpe på nok en suksess i Telegrafbukta.