Jeg liker filmer fra Island. Mest på grunn av språket, men også fordi filmene jeg har sett derfra er en smule annerledes enn det man er vant til, og ofte litt absurde. Dessverre er de også ofte både voldelige og groteske i tillegg, men i dette tilfellet holdt filmen seg innenfor det jeg tåler av blod og gørr - selv om man fikk nok av det også her.
Om hester og menn er, som tittelen forteller oss, en film der hestene står sentralt. De brukes både som båt og sovepose (!) i tillegg til mer ordinært framkomstmiddel. En av de blodigste scenene er den der en turist går seg bort i snøstormen og må ta livet av hesten for å ikke fryse ihjel. Lyden og synet av mannen som fjerner hestens innvoller for så å krype inn i buken for å holde varmen er ikke egnet for de sarteste av oss.
Men filmen er mest av alt en historie om menneskene i et lite bygdesamfunn på Island. Den er langt fra kjedelig, og inneholder mye humor, noe som gjør at den overhodet ikke virker mørk eller dyster, til tross for sine fire dødsfall (to menn og to hester). Her er til og med en slags kjærlighetshistorie, der tre kvinner ønsker seg samme mann:)
Som en ekstra bonus var regisssør, Benedikt Erlingsson, til stede for å fortelle om filmen og svare på spørsmål. Noe som slo meg da jeg så filmen er parallelen til debatten som nylig har versert i lokalavisene om hvordan TV/film/media framstiller Nord-Norge som et lite urbant sted, fullt av "bygdetullinger". Jeg vil påstå at Island lider under samme skjebne: Som i så mange andre islandske filmer møter vi sex, vold, alkoholisme og underlige skruer i fleng. Lurer på om de har samme debatte på Island som her i Tromsø?
No comments:
Post a Comment