Oh, to be in England ...

I wouldn't want to live here forever. But I don't mind spending a year or three here every now and again. There are people who find it difficult to understand why I like Britain so much. Even the British themselves seems to find my enthusiasm a bit odd. So here's a list of what makes Britain great. In my eyes. In no particular order:

1. The weather
Oh, I know what you think: "You must be joking". But I am serious. Don't forget I normally live in Tromsø, Northern Norway! I must admit I love warm weather and sunshine as much as anyone. But I've never wanted to live in Spain. Don't know why. But there's something about the changing seasons that appeal to me. And in York, as in Norway, you'll get four seasons in a day sometimes. And I do appreciate the sun so much more when it's not there every day:) And the best thing about living in York, weather-wise, is that the snow only lasts for about 2 weeks. Sometimes only 2 days. That's really enough!

2. Queues
I must admit I'm one of those irritating people that get a kick out of order and systems. I think the alphabet is a marvellous thing! (Yes, I work in a library!) I like making lists of things to do, eat, see etc. I like plans. So naturally, I admire the British society because of its ability to create order in a crowd of people. People waiting for a bus, or waiting to buy tickets etc. will stand in an orderly line and wait their turn. In Norway and Italy, for instance, the crowd will look like a flock of sheep, all trying to get to the front at once. How uncivilized!

3. History
I'm not saying that British history is all glory and wonderful - far from it. But everywhere you go, there's a castle or a historic site. You'll never get bored holidaying in Britain if you like history.  I love walking around old houses or even older ruins. I've just become a member of the National Trust, and I truly believe they do a brilliant job promoting and preserving all those historical buildings and sites.

4. Food
It's about time the world stopped moaning about British food. I've lived in France for nine months, and I had more chewy steaks and soggy chips there than I've ever had in the UK. (Not to mention the terrible service one gets in France ...!) I suppose you still get foul smelling fish & chips or bad curries here, but there is no reason to settle for third rate food, when there are so many lovely cafes and restaurants to choose from.  Here in York there's never any problem finding good food. The problem is rather choosing where to go; Melton's or Melton's Too,Ate O'Clock, Bettys, there are a handfull of delicious Indian restaurants, there's the reasonably priced chain restaurant Wagamama with its brilliant food, and this summer, we're getting another great British chain restaurant, Jamie's Italian. Just to mention a few. And the selection of food in the supermarkets is far better than I'm used to, so there's no reason not to cook your own meals and delight in the best of British:)

5. British TV
I know I might sound like an old lady here, but I think the British make great TV. Their drama series and comedy shows are unsurpassed in the world. What would life be withour Dr. Who? Or Never Mind the Buzzcocks (My favourite TV-show ever!)? Downton Abbey? Sherlock Holmes? Just to mention some of the more recent ones. I probably watch more TV here in England than I would in Norway. Not because I don't have anything else to do, but because I simply can't resist it:-)

6. BBC 6Music
This radio station needs a special mention. I love radio. (Even worked at a local radio station back home when I was young.) I love radio with intelligent chitchat and good music. Since I like listening to the radio when I'm at work, I tried several internet radio stations, but found none that I really could stand listening to for more than half an hour. Then suddenly I discovered BBC 6Music. A radio station especially made for me. Or so it feels like:-) The music is absolutely fabulous and the presenters funny and entertaining without ever overdoing the talking bits. I listen every day. Life wouldn't be the same without it. And my musical taste would probably be stuck in the 80s, if I hadn't been exposed to so many great new bands through 6Music!

7. British Newspapers
Now, as you might have gathered from the above, I'm not a heavy news person. When I appreciate British newspapers it is because they present so many readable articles, especially on culture and society in general. The weekend editions of the Guardian and Independent keeps me busy for hours and days. (And no, I'm not talking about the killer sudoku here!) Normally I just look at the headlines and flip through the paper in no time. Here I actually read some of the stuff.

8. Tearooms
I adore the British tearooms. I dislike Starbucks and never go there voluntarily. Unfortunately, tearooms are a dying breed in many British towns. (Not many tearooms in Manchester, for instance, only coffee bars.) I like toasted teacakes and tea from a pot, and cinnamon toast and little cucumber and cream cheese sandwiches and a feeling that time has stood still, but in a good way. 

9. Music
There's absolutely no doubt that the best music in the world comes from Britain. (And Ireland!) I think there must be something in the British water or perhaps the air that makes them so good at pop music. When I look back at all my favourites the last 25 years, a huge majority is British. And when I fall for an American band, it's very often one that sounds British. The best of British pop/indie usually has some kind of quirky take to it that makes it stand out from the rest. On my playlist these days, I can mention The Editors, The Duke Spirit, Scott Matthews, Kasabian, Florence & the Machine, PJ Harvey, Massive Attack, Cat's Eyes, Goldfrapp and so on. And we must not forget Bowie, Cure, Smiths, Waterboys, Killing Joke, Echo and the Bunnymen, The Chameleons, Primal Scream, Depeche Mode, Lush, New Order, Joy Division and Talk Talk. I could happily survive on British music for a long time:)

10. People
What would Britain be without its wonderful people? The British are known to be a bit reserved. Not outgoing like the Americans or passionate like the Italians. But I prefer the British way. The way they don't speak too loud or boast too much. The way they'd rather suffer in silence than make a fuss. I love the way even the scruffiest looking teenager will say sorry if he (almost) bumps into you, and that even the homeless call you darling or love if you say something to them. (This is probably a northern thing, I'm told.) All together, I've spent at least 2,5 years in the UK, mostly in York. And I've never had a negative experience here, and I've always felt welcome. It's like coming home every time. I know there's so much more that's great about this nation. (Language, literature, shopping, service, gardens ...)  (And quite a few things that are not so good!) But this will have to suffice for now. The sun is shining, so I think I'll take a book and a cup of tea into the garden and send warm thoughts to my family in Norway who still has to struggle with too much snow:)

Farlige Facebook!

Det er sannelig mye skummelt der ute. Storebror ser deg og tenk bare på alt det forferdelige som kan skje om noen får tilgang til dine digitale tanker. Best å holde seg unna. Ulykkelig blir man også, skal man tro tabloidavisene og svenske forskere. Jeg er ikke forsker og kan derfor tillate meg å spekulere vilt og uhemmet og synse i vei og vil gå så langt som å anta at sjansen for at noen ødelegger livet mitt ved å hacke seg inn på min nettkonto er langt mindre enn at jeg blir utsatt for en bilulykke.

Ja, jeg synser altså bare og har overhodet ikke undersøkt tallene og aner derfor ikke hva jeg snakker om. Men likevel. Det er en fæl verden vi lever i. Og verre er det blitt etter at det digitale universet tok over. I følge noen. Jeg har til og med vært på en konferanse for bibliotekarer der store deler av salen (ikke jeg, selvsagt) ble ekstatisk salige da en foredragsholder mente disse elektroniske tidsskriftene ikke var helt bra. Best å passe godt på papiret, lissom. Er det virkelig noen der ute som tror det er mulig å gå tilbake? Til et pre-digitalt samfunn? Beklager folkens, men når jeg ser inn i min spåkopp er svaret entydig: Sorry - det toget har nok hatt sin siste avgang.

Sannheten er vel ikke verre enn at det digitale samfunnet speiler hvem vi er. Det er vi selv som lager og bruker de digitale verktøyene. Det er vi selv som legger ut bilder av hunder og barnebarn og og halvnakne kropper på fest og forteller verden hvem vi er. Facebook er hva du selv gjør det til. Jeg var en av de tidlige disiplene til denne styggedommen og min erfaring så langt viser at folk stort sett er på Facebook slik de er i virkeligheten. Jeg har ikke inntrykk av at mine venner lyver på statusoppdateringene sine og later som de er bedre enn de egentlig er. Om noen gjør det har jeg i så fall ikke merket noe. Og hva er da problemet? Om dine venner er plagsomt skrytende og uærlige på Facebook innbiller jeg meg at de er slik i virkeligheten også. Nemlig! Og om noen blir vel banale eller fanatiske på områder jeg ikke skjønner meg på er det bare å skjule dem. Eller i verste fall slette dem. At noen velger å samle på fb-venner slik andre samler på frimerker er en helt annen ting. Den hobbyen får de ha i fred for meg.

Jeg er så grundig lei alle svære overskrifter om hvor farlig det er å være på nett. Personverninnstillingene er slett ikke så vanskelige som enkelte vil ha det til. Og har du problemer, spør en tenåring om hjelp! Facebook er blitt et så massivt fenomen at det ville vært underlig om ikke en viss andel av brukerne har uærlige hensikter. For slik er det med oss mennesker. De fleste er snille og greie, mens enkelte (et klart mindretall) ikke er det. På samme måte som det så og si aldri er veien sin feil at det oppstår trafikkulykker, er det du som bruker som er ansvarlig for hva du foretar deg på nett. Og så har vi alt dette maset om at gigantene på nett, som Facebook og Google, bare finnes for å tjene penger. Ja? Om så var? Det er slik verden er. Vi lever i et kapitalistisk samfunn og har selv valgt det. Da må vi regne med at noen ønsker å tjene penger der det er mulig.


Det er er helt klart mye som ikke er så bra som det burde være ute i den store vide weben, og jeg er fullt klar over at enkelte faktisk har opplevd store problemer. Og blant barn (og voksne for den del) er nettmobbing et reelt problem. Og dette skal vi ta alvorlig. Men for de fleste av oss går det helt fint. Det er sannelig mye galt ellers i samfunnet. Og det har det alltid vært. Frykten for Facebook og lignende digitale tjenester skyldes flere ting. Først og fremst medias skrekkoppslag uke etter uke. Dernest frykten for det vi ikke vet så mye om. Tenk på alle skrekkhistoriene som verserte i jernbanens spede barndom, eller da noen mente at jorda var rund, eller da elektrisk lys ble innført. Alt nytt medfører en viss usikkerhet fordi det representerer et brudd på det kjente og kjære som vi følte vi hadde kontroll over. Som med det meste annet her i verden gjelder det rett og slett bare å bruke hodet. Fornuft er en underkjent egenskap for tida! Det finnes en rekke nettvett-sider for de som er usikre, blant annet www.nettvett.no. Om du tar kontroll over hva du selv gjør på nettet og opptrer redelig, går det som regel bra. På samme måte som jeg i trafikken tar for gitt at mine medtrafikanter gjør sitt beste for at trafikken skal gå smertefritt, regner jeg med at de jeg møter ute i den store verdensveven stort sett har gode intensjoner. (Uten å være naiv!) Sosiale medier på nett er kommet for å bli. Det gjelder å gjøre det beste ut av det. Jeg trives foreløpig godt i dette universet. Skulle jeg endre mening skal jeg nok blogge om det også.

Hagen i februar

I løpet av februar nådde vinteren sitt høydepunkt, for deretter å overlate scenen til frøken Vår. I omtrent to uker var bakken dekket av snø. Til tross for å ha tilbrakt vinteren i York tre ganger tidligere, er dette første gang jeg opplever såpass "langvarig" snø. Og jeg må faktisk innrømme at det slett ikke var så ille med et par uker med snø. Sukk! Hadde bare vinteren i Tromsø vært like kort! Da hadde jeg vært i stand til å sette pris på hvit nedbør:)


Britene, stakkars, strevde betraktelig mer enn oss nordboere. Det foretrukne fottøyet for mange så ut til å være gummistøvler! Ikke rart de har problemer med å holde seg på beina! I flere dager ble ungene holdt inne i friminuttene pga av 10 cm snø! Visstnok fordi de kunne falle og slå seg. Fotballtreninger og -kamper ble avlyst. Til og med Helenas speidergruppe ble avlyst på grunn av snøen, til tross for at den foregår innendørs! Det var imidlertid artig å observere hvordan byen forandret seg. Folk lot bilene stå, så gatene var stille og fredelige, og på ettermiddagene fulle av voksne og unger med akebrett i handa, på jakt etter en nedoverbakke. (Hvilket ikke er så lett å finne i en flat by som York!)

 

Plutselig en morgen tidlig i februar var alt hvitt! Området øverst til venstre på bildet tilhører ungdomsskolen Martin går på.

Det var like før vi måtte begynne å måke:)

OK. Dette tilhører ikke hagen vår. Dette er Helena sin skole, omringet av snø!

Epletre i februar!

Tre-anda holder hodet over snøen!

Etter et par uker var imidlertid vinteren over og snøen forsvant like plutselig som den kom. I stedet fikk vi et par uker med strålende sol og temperaturer opp mot 14-15 grader enkelte dager. Snøklokkene blomstret seg ferdig og overlot oppmerksomheten til krokusene. Inne i byen begynte de første påskeliljene å springe ut. I hagen vår er det like før!

Jeg har så smått begynt litt oppryddingsarbeid utendørs. Fylte blant annet et par poser med søppel. Det merkes at vi er nærmeste nabo til en ungdomsskole. Det meste av det jeg plukket opp var sjokoladepapir, tomme potetgullposer og plastflasker. Har dessuten raket og ryddet i bakerste del av hagen og vurderer å lage et lite grønnsaksbed, samt få liv i jordbærplantene. Hvor mye som blir gjort avhenger av vær og føre framover:)

Så overtok våren!

Aner ikke hva disse heter. En slags tusenfryd?

I løpet av noen uker vil påskeliljene stå i full blomst over hele York, også i hagen vår:-)