Verdens beste frokostblanding

Ok da, så ble det ikke noe særlig sommer i år. Det har skjedd før og vil helt sikkert skje igjen. Ikke var det spesielt mye blåbær heller i år, så vi kan ikke trøste oss med en god bærhøst. Det er bare en ting å gjøre – late som ingenting og finne på gode unnskyldninger til å kose oss inne. Det finnes mange hyggelige høstaktiviteter som ikke er væravhengige. Trening for eksempel. Hvorfor ikke finne veien til nærmeste treningsstudio? Ha ha ha – bare tulla. Kunne ikke falle meg inn. Ærlig talt altså… Når jeg sier hyggelig mener jeg hyggelig – som i koselig, komfortabelt og velsmakende. Blant annet. Stearinlys, ullteppe, sofa og slikt. Om du skjønner. En flaske vin er heller ikke å forakte. Og en eller annen Jane Austen-filmatisering på TV eller DVD (om du er kvinne i alle fall). Eller Gjensyn med Brideshead i 11 timer. Eller rett og slett en god bok. 

La oss ta en ganske alminnelig høstaktig lørdag. Hva med å lage din egen frokostblanding (eller kveldsblanding om du vil). I kokeboka Nigellas fest* har jeg funnet en ypperlig oppskrift. Her er min versjon:

230g havregryn (gjerne store)

60g solsikkekjerner

60g sesamfrø

90g eplemos

1 ts kanel

½ ts malt ingefær

60g mørk sirup (eller rissirup eller maltsirup)

2 ss flytende honning

50g brunt sukker

125g grovt hakkete mandler (eller nøtter)

½ ts salt

1 ss solsikkeolje (eller annen olje)

2-3 ss kakao

Mange av ingrediensene kan fjernes, eventuelt byttes ut. Om man tør, kan man sikkert eksperimentere med litt mindre sukker.

Sett ovnen på 150 grader. Smør en langpanne. Bland alt det tørre for seg og det våte for seg. Hell alt i langpannen og bland godt. Stekes nederst i ovnen i ca. 35 minutter. Husk å røre halveis i steketiden. Blandingen skal bli gyllen, men ikke brent. Det er lurt å bruke et kjøkkenur eller lignende, slik at du ikke glemmer av tida. Over 40 minutter steking betyr brent blanding i min ovn i alle fall! Når blandingen er helt avkjølt, heller du den over i en boks. Aner ikke hvor lenge den holder seg, for hos oss er alt spist opp på få dager.

Serveres med yoghurt naturell, kefir, melk eller hva du enn foretrekker.

Da er du klar til kvelden. En god film, en god kopp te og en stor porsjon hjemmelaget frokostblanding. Snadder. Advarsel: Kan føre til avhengighet! Dårlig vær? Spiller ingen rolle.

Jeg spiser.

* Lawson, Nigella (2005): Nigellas fest: en hyllest til livet. Oslo: Cappelen.

Hagen i juni

          
Det er ikke alltid så kjekt med rekorder. Nok en gang har været slått alle gamle rekorder. Denne gang er det juni som kan skryte av å være Englands våteste siden målingene startet. Bergen er reneste ørken til sammenlikning! Kaldere enn normalt har det også vært. Men akkurat der klager jeg ikke, ettersom det stadig vekk er rundt 20 grader til tross for høljeregn. Men altså ikke en eneste bikinidag i juni!

                  

Hagen har derfor fått seile sin egen sjø (bokstavelig talt, nesten ...). Vi har mer eller mindre gitt opp grønnsakshagen. Til tross for intens snegleplukking, blir det meste spist opp før vi rekker å komme i nærheten. Frukthøsten blir heller ikke noe å skryte av. Et eneste pærekart er observert. En håndfull plommer og noe mer epler ser vi antydning til. Og det skyldes ikke våre manglende grønne fingre. De semi-profesjonelle gartnernaboene våre viser til samme tilstander i sin hage.


Men blomstrene trives. Det er roser overalt og det dufter vidunderlig. Og gresset vokser fortere enn gressklipperen (Jan Yngve) liker:-) Og det dukker opp markjordbær både her og der. De første ordentlige jorbærene er også modne, men vi rekker sjelden å sette tennene i dem ettersom sneglene ligger på lur og slår til hver gang vi snur ryggen til. Stikkelsbærene er derimot svære og foreløpig urørt av sneglehender. Liker de ikke sure bær? Men hvordan vet man når de er modne? Kan jo ikke smake på alle for å sjekke? Spiste deilig stikkelsbæris i helga, nemlig. Og kunne tenke meg å prøve noe liknende.

              

                                          

Hagen i mai

Så ble det endelig sommer(lig). Mai startet våt og kald, men sluttet varm og god med blå himmel og temperaturer rundt 25 grader. Slikt kan man like. Etter to dager med varme var det som om alt av blomster eksploderte. Jeg tilbrakte så mye tid som mulig i solstolen, omringet av duften av solskinn, solkrem og roser. England egner seg svært godt i strålende sol. Etter noe om og men har vi dessuten endelig fått liv i gressklipperen, så nå ser det slett ikke så verst ut i hagen vår.

 Grønnsakshagen har så vidt våknet til liv. Er ikke sikker på om vi får høstet så fryktelig mye av den før vi drar, men vi håper selvsagt. Burde dessuten luke litt, men vet ikke helt hva som er ugress og hva som ikke er det, og har helt glemt hva vi sådde hvor. Amatører! Men det vi har fått gjort er å sette opp netting over både stikkelsbærbuskene og jordbærplantene. Her skal ingen fugler komme og røve avlingen vår:) Jeg har forøvrig store planer om å lage rabarbrasyltetøy, men lurer i grunnen på om vi rekker å få spist opp alt syltetøyet:) Men rabarbrasuppe har vi allerede hatt. Rabarbragrøt neste!

Dette ligner på syrin, bare hvit. Kan det stemme???

Peoner methinks?

I løpet av måneden som gikk har vi feiret både 17. mai og konfirmasjon. Begge deler i lavskala-format. Nasjonaldagen ble feiret sammen med en annen norsk familie (Eline, Dag, Erle og Lage).  Vanlig skoledag for ungene, og verken tog eller skolekorps. Vi møttes derfor på ettermiddagen til mat og kake. Jeg er spesielt fornøyd med at jeg på andre forsøk klarte å lage vellykka bløtkakebunn:) Bløtkake må man nemlig ha på 17. mai. Med ananas, jordbær og banan i fyllet, og pyntet som det norske flagget med jordbær og (smakløse) blåbær. Det ble en sein og trivelig kveld.

27. mai var det klart for konfirmasjon i Sjømannskirka i London. Ettersom det bare var oss fire fikk vi en avslappende og meget varm helg i London med treretters lunsj på Aspleys på lørdag og Oxo Tower Restaurant på søndag. Selve seremonien var veldig fin, og Ullern Kammerkor satte en ekstra spiss på det hele. Og ja - jeg ble veldig rørt. Det spiller ingen rolle hvor ikke-religiøs man nå enn er. 

I tillegg har vi tilbrakt mange hyggelige dager sammen med Merete, Derek, Sunniva, Markus og Emily, som var på ferie (og litt jobb) her i York.


Med andre ord en begivenhetsrik måned som bare plutselig gled over i juni. Om to måneder er vi tilbake i Tromsø. Det gru-gledes i familien i varierende grad. Selv får jeg litt panikk med tanke på å skulle forlate York og dra tilbake til virkeligheta. Men det går vel fint det også:)

Epletreet i maigrønt

Hagen i april

"April is the cruellest month" skrev T.S. Eliot. I mitt tilfelle ville jeg skrevet "April is the wettest month"! I følge dagens aviser har årets april vært den våteste og kaldeste siden de begynte slike målinger i 1910. Det har faktisk regnet nesten hver eneste dag hele måneden. I hagen har vi nå små og store dammer overalt. Fuglene ser ut til å trives med disse og tar seg et bad stadig vekk. Fint for dem! Men tror ikke ekornene er speiselt glade i vann. Har ikke sett dem så ofte i det siste.

Stemorsblomstene har stått ute i hele vinter og overlevd!

Den dagen det ikke regnet!

Alt regnet har naturlig nok gjort at det ikke har blitt så mye hagearbeid på meg. I tillegg har gressklipperen pensjonert seg, så vi har ikke fått klippet gresset ennå. På framsida av huset ser det derfor mer ut som en jungel enn en plen.


Regnet til tross - det blomstrer i vei der ute. Påske- og pinseliljene er avblomstret og overlot scenen til tulipanene. Haugevis av røde og gule tulipaner dukket plutselig opp i begynnelsen av april. Et fantastiske skue. Mine tulipaner i Tromsø pleier ikke å være flerårige. Lurer på hvorfor? Magnoliaen er også avblomstret nå, det samme er pæretreet. Men det ene epletreet står nå i blomst. Og så har vi et tre med masse rosa blomster som jeg ikke helt vet hva er, annet enn at det ikke er et frukttre.

Nesten avblomstrete tulipaner

I noen øyeblikk med oppholdsvær klarte vi å få grønnsakshagen klar. Ungene og jeg har nå sådd erter, bønner, diverse typer salat, koriander, persille, gulrot og reddik. De fleste frøene har begynt å spire, men jeg er litt spent på om de overlever alt regnet. Mellom bedene er det nå store mengder vann, så om dette fortsetter vil antakelig alt bli oversvømt. Kanskje vi kan plante ris i stedet:) Et annet spørsmål er selvsagt om noe blir spiseklart innen vi drar tilbake til Tromsø om tre måneder. Langtidsvarselet for mai ser grått og kaldt ut, men vi krysser fingrene og stoler ikke på slike spådommer!

Rosa blomster og blå himmel!

Våte forhold!

Epletre i april

Jordbæra begynner så smått å blomstre.

Nydelige 'daisies' (tusenfryd) nyter at gressklipperen ikke fungerer!

Snart klart for rabarbragrøt!

Epleblomst!

David Hockney!

Would have liked to meet Hockney. Or perhaps not. Would probably not know what to say to him. Not being an art person myself, I mean. But I'm very pleased that he moved backed to lovely Yorkshire and started painting those wonderful landscapes. I was instantly drawn to them, as you are drawn towards a source of heat on a cold winter day. The paintings sing with energy and bright colours. I would really want one on my wall. (When I win the lottery, perhaps!)

The whole family went to see the exhibition at the Royal Academy in London in March. The exhibition has apparently been a phenomenal success with long queues every day. The Academy even extendened their opening hours till midninght during weekends to accomodate the huge interest. We went there a late Saturday afternoon, when the queues were bearable - it took us less than half an hour to get in. We spent quite a long time in there, letting ourselves be amazed by the majesty of the paintings and after a while it felt almost as if we were walking in the paintings themselves. The most fabulous thing, however, happened when we walked out of the Academy. There we were - 4 people - all talking enthusiastically about what we'd just seen and how we'd all noticed different aspects of the paintings. We very rarely talk about art at all, normally.

My fascination with Hockney really started last year. Whilst shopping for Christmas presents I saw a book called David Hockney: My Yorkshire at Waterstones in York. I promptly bought a copy as a present for myself. It consists of two interviews with the artist, mainly about his recent landscape paintings. The second interview also talks about the way he has embraced new technology and makes pictures on his iPhone and iPad. Some of what he says is actually true for most of us, regardless of which occupation we hold - whether you are an artist or a librarian (as I am). He says: "it's not that I'm a technophile. I'm not, I never was, but I'm not a technophobe. Anything about picture-making would interest me. Any technology about picture-making." (p.58) I think this is such a healthy approach to the increasing amount of technology that surrounds us all. Explore it and look for ways it can enhance your work, or your life for that matter. I think it is this attitude that makes his art so fresh and new. He is simply not repeating himself. Hockney is in his mid-70s. That's an example to be followed by all of us. To never stop looking at the world in new and fresh ways.

Nordnorsk Kunstmuseum in my hometown Tromsø has recently bought one of his paintings and is opening  an exhibiton of his motives from Nothern Norway this summer. Looking forward to that:-)

Livingstone, Marco (red.): David Hockney: My Yorkshire. London: Enitharmon, 2011.

Hagen i mars

Hei - hva er de hvite fillene som henger fast i treet der borte? Har det snødd? Ah - blomster! Store hvite blomster på et tre. Hva mer trenger man i livet sitt? I hele mars har våren gledet min nordnorske vintersjel. Det lyser i gult over hele York. Påskeliljene skinner overalt, og er et fantastisk skue rundt bymuren. Det er også de som dominerer i hagen for tiden. Snøklokkene er helt borte nå. Men en og annen svibel og en håndfull tulipaner har også dukket opp. Stemorsblomstene som hang litt med nebbet under det verste snøfallet i februar har tilsynelatende overlevd helt fint og ser ikke ut til å ha fått varige men.

Hagen i mars!

Tre med hvite blomster! Vet ikke hva det heter:)

Påskeliljer:)

Epletre og påskeliljer!

 

Skulle gjerne fortalt om flere blomster, men jeg vet ærlig talt ikke navnet på resten:) En eller annen busk er for eksempel full av knopper og røde blomster, men jeg aner ikke hva den heter. Noen fra lesesirkelen min mener det er en camellia og de har sikkert rett:) Jeg går bare rundt her og nyter snømangelen og solskinnet. Ja, for den grå og regntunge våren er visst utsatt. Så langt har det vært tørt og varmt og mye sol - til mars å være. "Mot normalt" sier de innfødte. Og jeg kan ikke annet enn å være svært fornøyd med tingenes tilstand. Hvordan jeg skal takle overgangen til Tromsø får jeg tenke på senere:) Når termometeret viser 18 varmegrader, sola skinner og fuglene kvitrer frenetisk kan man ikke annet enn å sette seg ned og lytte til humlesurr og varmluftsballongene som suser forbi.
 
                 

Noen svibler dukket plutselig opp og står der og dufter for seg selv:)

Røde blomster. Kammelia?

Endelig en plante jeg kjenner godt - rabarbra!

Ytterst i hagen vår har det engang vært en ganske stor grønnsakshage, men denne har visstnok ligget brakk noen år. I et inspirert øyeblikk tok jeg spaden fatt og grov fram et lite område som skal få selskap av salat og sukkererter og reddik og andre kjappvokste saker. Så får vi se om noe vil vokse der. Og om noe blir spisbart før vi forlater York i slutten av juli. Men først må jorda få litt kompost. Og frøene kjøpes inn:)