Search This Blog

Saturday, 19 February 2011

Kaizerlig konsert!



La meg først avklare en del forutsetninger for dette lille innlegget:
1) Jeg er ikke blodfan av Kaizers Orchestra
2) Jeg har bare sett dem live en gang før, i Tromsdalen under Mandelakonserten i 2005. (Og grunnen til at jeg ikke har sett dem flere ganger er som regel at jeg har blitt møtt med beskjeden 'dessverre utsolgt' i billettluka.)
3) Jeg lar meg lett både imponere og sjarmere, men dette skjer sjeldnere og sjeldnere på rockekonserter. (Jada, det er nok jeg som blir eldre ...)

I går falt jeg imidlertid pladask fra første melodi og konserten med Kaizers Orchestra på Kulturhuset kjedet meg ikke et sekund. Jeg stilte ikke egentlig med så fryktelig høye forventninger, ettersom jeg ikke har fulgt bandet så veldig nøye de siste årene. Plateutgivelser har kommet og gått, uten at jeg har festet meg ved dem. De siste dagene har jeg imidlertid hatt Kaizers på high rotation og spilt meg gjennom det meste opptil flere ganger. Merket meg spesielt flere av sangene på den fengende sisteplata.

Men så til selve konserten. Hva er det med dette bandet som gjør dem til et så bra live-band? For det første spiller de en type musikk som ikke er bygd utelukkende på A4 rock 'n' roll, men blander inn mange sjangere og irregulære rytmer. Det blir til noe helt unikt som fungerer utmerket på scenen. Glasuren på kaka er selvsagt Janove himself, som faktisk kan synge. Jeg har egentlig ikke lagt merke til det før, men mannen har en virkelig god stemme og så vidt jeg hørte kom det ikke mange sure toner fra den kanten. I tillegg har han et sjarmerende og sterkt nærvær på scenen de fleste andre norske artister bare kan drømme om. Han er Artist, uten at det blir for kunstig og affektert.

Som sagt i innledningen så er jeg lett å imponere. Men i går kveld var jeg ikke alene om å være fornøyd. Sjelden har jeg sett publikum i Tromsø så engasjert, og det allerede fra første sang. Lydnivået på applausen etter at bandet var ferdig oversteg langt selve musikken, Jeg måtte til tider holde for ørene på grunn av hviningen til de publikummerne som sto nærmest meg. Men det tåler jeg. Det er ikke ofte jeg ser så mange overstadig begeistrede mennesker :-)


"Svarte katter & flosshatter" er ett av sporene fra Violeta.

3 comments:

Torgeir said...

Knut Nærum:
"Mars 2002: Kaizers slo igjennom og ble store for alle som har sittet i et lydisolert rom i 21 år og aldri hørt Tom Waits".

Men janove/Janove/Jan Ove er vel noe av en charmør

Mariann Løkse said...

Hehe! Som kjent er jeg en kløpper på populærmusikk, Torgeir, og kan derfor tillate meg å bli sjarmert i senk anytime :-)

Torgeir said...

Selvfølgelig kan du det, just like jeg sjarmeres i senk av Katy Perry, Lady Gaga, Janove Spears m fl :)