TIFF 2016: Stabukker

Endelig er jeg i gang med Tiffingen! Første 'ordentlige' film ble islandske Stabukker. Filmen ble presentert av fotograf Sturla B. Grøvlen, og en av hoverolleinnhaverne, Theodór Júlíusson, og hadde det ikke vært for den kjipe slutten, hadde jeg blitt sittende og høre på Q&A-delen etter filmen.

Jeg liker islandsk film. Stort sett. Jeg liker filmer om gamle menn i et stort og værbitt landskap. Jeg likte denne filmen. Den viser et rørende portrett av to eldre brødre som av en eller annen grunn ikke har snakket med hverandre på 40 år, selv om de er naboer. Begge lever og ånder for sauegården sin, og viser stor omsorg for dyrene - om ikke for hverandre.

Da det oppdages skrapesyke på en av gårdene, må alt av sauer i bygda slaktes. Den ene av brødrene bestemmer seg for å lure myndighetene, og gjemmer unna noen av sauene i kjelleren. Dette oppdages selvsagt og det hele ender Ørstavik-tragisk der de to brødrene søker tilflukt i en snøhule på fjellet midt i en snøstorm. Vi får aldri vite om de overlever.

Filmen minner litt om irske The Field fra 1990, med sitt fokus på Bonden og livsstilen som følger av å leve av jorda. Omtrent like tragisk slutt der også. Om de bare kunne laget en litt lykkeligere slutt ville dette vært en klar 5er på terningen. Men det gjorde de altså ikke, kjipingene!

http://thecriticalcritics.com/reviews/movie-review-rams/