Mariann sin blogg

This is my favourite book so far this year, and it's not even fiction! David Crystal writes wonderfully interesting for us non-linguists, as always. He has chosen 100 words that in one way or another say something significant about the development of the English language, from 'roe' to 'twittersphere'. I've been pestering the rest of my family (who is only moderately interested in language history) with quotes from the book. Did you know that the word lord originally comes from 'hlaf-weard' ('bread warden')? And did you know that there is a b in 'debt' because scholars in the 16th century wanted to emphasise the word's classical (Latin: debitum) origin and therefore started writing it with a b. And you learn that a wonderful word like 'fopdoodle' has more or less vanished from use. The book is perfect for small bite-size reading sessions, or you could dive into it and read it as any other book. You could pick out the most in...

Kombinasjonen solskinn og fridager i mai er en ytterst god ting. Som nordlendinger flest har jeg lært at solskinnsdager ikke er en selvfølge og bør dermed nytes til fulle. I morra kan det som kjent bli regn og sludd. Så når man står der en fritorsdag og sola skinner vurderer man bare noen få sekunder på om man skal vaske rundt eller rydde i skap, før man tar med seg solbriller, te og bok og setter seg på verandaen. Godt kledd, selvsagt. Det er jo bare mai. Denne torsdagen tok jeg med meg en barnebok som har blitt liggende i stua alt for lenge uten at noen har giddet å lese den, Mirakel (Wonder) av R. J. Palacio. Jeg tenkte det ville være enklere å overtale 11-åringen til å lese den om jeg visste hva den handlet om. Så jeg leste alle 426 sidene ute i sola denne torsdagen og ble fullstendig oppslukt av historien. Heldigvis hadde jeg store solbriller på, så naboene slapp å se tårene som trillet når jeg leste de mer rørende partiene. Men det er altså ikke en gråte-bok. Det er ikke en sp...

After finishing with Knausgård's 6 volumes, I needed something different. And I must admit, I only bought James Bowen's book because I adore cats. Which, I suppose is the key message of his book. Would I have bothered to read a book about a recovering drug addict without a cat? I fear not. The book isn't exactly Shakespeare. The story is told in a simple, and surprisingly unsentimental way. It's not a book that makes you cry. If anyhting, this story will make you slightly ashamed of yourself, if you're anything like me. If you haven't already heard about this bestseller, it's about how the author, James, meets a homeless cat, Bob, and how they stay together and help each other. Bob is truly helping James get a sense of meaning in his life, if we are to believe the story. Which I do. As I said, it's not a literary masterpiece. But it really made me think about all the people we see, or rather not see around us. Not just Big Issue-sellers in bigge...

Folk jeg stoler på (litterært sett) påstår at Knausgård skriver knakende godt. Jeg bestemte meg derfor tidlig til å lese salgssukessen Min kamp . Kom bare litt seint i gang. Som vanlig! 3600 sider tror jeg det et tilsammen. Et formidabelt verk i 6 bind. Om og med Karl Ove Knausgård og nærmeste familie og omgangskrets. Og ryktene stemte. Han skriver svært godt, selv om jeg irriterer meg over hans noe arkaiske språk. "... bølger, nesten fuktige i sin av kveldsunkletes frambrakte fargeintensitet ..." (bind 3), "... den tørre, av gatelykter opplyste asfalten ..." (bind 5), "... i dagene av skjebne tunge." (bind 6). Slik skriver han hele tiden. Men til tross for alle slike kronglete formuleringen skriver han forbausende lett. Du leser om hverdagsliv og annet liv og kjeder deg ikke. Hans store appell er nok at leseren vil kjenne seg igjen i mye av det han skriver. Kanskje særlig vi som tilhører Knausgårds generasjon. Hans tema er mennesket, og til tross for at h...