Mariann sin blogg

I wouldn't want to live here forever. But I don't mind spending a year or three here every now and again. There are people who find it difficult to understand why I like Britain so much. Even the British themselves seems to find my enthusiasm a bit odd. So here's a list of what makes Britain great. In my eyes. In no particular order: 1. The weather Oh, I know what you think: "You must be joking". But I am serious. Don't forget I normally live in Tromsø, Northern Norway! I must admit I love warm weather and sunshine as much as anyone. But I've never wanted to live in Spain. Don't know why. But there's something about the changing seasons that appeal to me. And in York, as in Norway, you'll get four seasons in a day sometimes. And I do appreciate the sun so much more when it's not there every day:) And the best thing about living in York, weather-wise, is that the snow only lasts for about 2 weeks. Sometimes only 2 days. That's really ...

Det er sannelig mye skummelt der ute. Storebror ser deg og tenk bare på alt det forferdelige som kan skje om noen får tilgang til dine digitale tanker. Best å holde seg unna. Ulykkelig blir man også, skal man tro tabloidavisene og svenske forskere. Jeg er ikke forsker og kan derfor tillate meg å spekulere vilt og uhemmet og synse i vei og vil gå så langt som å anta at sjansen for at noen ødelegger livet mitt ved å hacke seg inn på min nettkonto er langt mindre enn at jeg blir utsatt for en bilulykke. Ja, jeg synser altså bare og har overhodet ikke undersøkt tallene og aner derfor ikke hva jeg snakker om. Men likevel. Det er en fæl verden vi lever i. Og verre er det blitt etter at det digitale universet tok over. I følge noen. Jeg har til og med vært på en konferanse for bibliotekarer der store deler av salen (ikke jeg, selvsagt) ble ekstatisk salige da en foredragsholder mente disse elektroniske tidsskriftene ikke var helt bra. Best å passe godt på papiret, lissom. Er det virkelig no...

I løpet av februar nådde vinteren sitt høydepunkt, for deretter å overlate scenen til frøken Vår. I omtrent to uker var bakken dekket av snø. Til tross for å ha tilbrakt vinteren i York tre ganger tidligere, er dette første gang jeg opplever såpass "langvarig" snø. Og jeg må faktisk innrømme at det slett ikke var så ille med et par uker med snø. Sukk! Hadde bare vinteren i Tromsø vært like kort! Da hadde jeg vært i stand til å sette pris på hvit nedbør:) Britene, stakkars, strevde betraktelig mer enn oss nordboere. Det foretrukne fottøyet for mange så ut til å være gummistøvler! Ikke rart de har problemer med å holde seg på beina! I flere dager ble ungene holdt inne i friminuttene pga av 10 cm snø! Visstnok fordi de kunne falle og slå seg. Fotballtreninger og -kamper ble avlyst. Til og med Helenas speidergruppe ble avlyst på grunn av snøen, til tross for at den foregår innendørs! Det var imidlertid artig å observere hvordan byen forandret seg. Folk lot bilene stå, så gaten...