Mariann sin blogg

Winter spreads its fingers 'round your throat. Synger Astrid Williamson i den vakre sangen "How you take my breath away". Og litt slik føler jeg meg for tiden. Som om kulda har tatt et hardt grep rundt halsen på meg og forhindrer meg i å puste fritt. Som om kroppen har gått inn i dvalemodus for å kunne overleve til sommeren. Som om blodet har stivnet i årene mine og så vidt siger fra kroppsdel til kroppsdel, omtrent som mørk sirup. Som om både fysisk og mental aktivitet går på sparebluss. Jeg orker ikke tanken på å dra til byen engang. Kino og kafeliv er utsatt på ubestemt tid. Alt jeg bryr meg om er å krype under et ullpledd med en kopp rykende varm te i handa, og gjerne en malende katt på fanget. Selv ikke husarbeid blir gjort. Det er for kaldt inne. Trur eg :-) Dessuten må jeg spare på energien. All energi må brukes til å holde kroppen varm. Selv det lille jeg har av forfengelighet har jeg måttet kaste ut i den vakre, glitrende snøen. Lue betyr flatt hår. Høghæla boots...

Kandisert kongekrabbe med blomkålpurè, blåskjell og soltørket tomatskum. Smørstekt torskeloins med kremet skorsonnerot, rødvinsjy tilsmakt med ingefær og sort pepper. Varm terrine på bjørnebær og portvin, servert med hjemmelaget vaniljeis. Høres det fristende ut? Selvsagt! I går hadde jeg en strålende matopplevelse på en av byens nyeste restauranter. Inntrykket jeg fikk var utelukkende positivt, og basert på smaksopplevelsene vil jeg anbefale stedet til alle matglade mennesker. Vi hadde med oss begge ungene (7 og 12 år) og det gikk helt fint. Fiskekompaniet har ikke egen barnemeny, men yngstejenta fikk en av forrettene til hovedrett (Fritto misto) og det var hun godt fornøyd med. Vi fikk i tillegg opplyst at en av hovedrettene (torsken) kunne serveres som liten porsjon om hun heller ønsket det. Jeg synes det er viktig at restauranter med respekt for seg selv er såpass fleksible at de har et tilbud til yngre gjester også. Og med det mener jeg ikke at restauranter skal ha pølse og chips ...