Search This Blog

Friday, 3 May 2024

Mastersyke og andre problemer som ikke finnes

Her om dagen hørte jeg lederen for et politisk parti snakke om mastersyken.Hun brukte dette oppkonstruerte ordet for å fortelle at vi trenger flere fagarbeidere. Som om noen tar en master for å slippe å bli elektriker eller frisør! Og bare for å gjøre det helt klart. Jeg stemmer på alle gode tiltak som gjør at unge (og voksne) velger seg en utdanning de er interessert i og kanskje til og med har talent for. Akkurat det siste der vet man gjerne ikke før man har prøvd seg litt. Så om det er fagarbeidere man ønsker å løfte opp, så gjør gjerne det. Skap gjerne rom for å prøve flere praktiske utdanninger. Skap gjerne rom for å ta fagutdanning som voksen - kanskje når man innser at studiespesialiserende ikke var tingen likevel. Men kutt ut å påstå at det å ta en master er feil. Ingen har, så vidt jeg vet, blitt syk av å ha en mastergrad. Ingen har heller blitt syk av at andre tar en mastergrad.

Når man bruker ordet 'mastersyke' sier man i grunnen at vi har for høyt utdanningsnivå i Norge. For ordens skyld - det har vi ikke. Det er som å si at man ikke trenger flere med høyere utdanning i Norge. For ordens skyld - det trenger vi. Det er som å si at kunnskap ikke er viktig. For ordens skyld - det er det.

En av mange grunner til at fremstående politikere tar slike ord i sin munn, foruten ren populisme, er endringene vi har sett i arbeidsmarkedet over lang tid. Sånn circa 250 år. Minst! Helt siden maskinene gjorde sitt inntog under den industrielle revolusjon og tok over en rekke oppgaver som før ble forbeholdt menneskehender. Steg for steg, tiår for tiår, har noen arbeidsoppgaver forsvunnet og andre dukket opp. Vi kommer ikke utenom. Det nytter ikke å grave seg ned eller tro at den teknologiske utviklingen kommer til å stoppe opp, så lenge det er liv på denne planeten. Det fantes en tid da skomakere og salmakere var en litt større yrkesgruppe enn de er i dag Det fantes en tid da radiotelegrafister var etterspurt og ble headhuntet før de var ferdige med utdanningen. Det fantes en tid da det å jobbe i bank var ansett som en sikker jobb. Da jeg var ung drømte jeg om å jobbe i platebutikk. (Altså en forretning som solgte musikk, i tilfelle du tilhører en generasjon som ikke har opplevd å kjøpe musikk i fysiske formater!)

Verden forandrer seg. Kompetansebehovene endrer seg. Mange jobber som man før kunne gå inn i rett fra ungdomsskolen eller videregående eksisterer ikke lenger. Eller de har fått en kompleksitet i seg som krever mer eller mindre utdanning. Vi trenger altså både maskiner til enkelte oppgaver og kloke hender og hoder til den stadig økende mengden mer kompliserte oppgaver. 

Alle trenger ikke høyere utdanning, heller ikke alle politikere. Men en politiker som ikke har respekt for verken utdanning eller kunnskap bør vi ikke lytte til! Det er kunnskap som må til for at vi skal ha noe å leve av etter olja. Det er kunnskap som må til for at vi skal kunne bo og leve i hele landet, ikke bare i sentrale strøk på Østlandet. Det er kunnskap som må til for at vi skal løse de store utfordringene i samfunnet, både innen helse- og byggsektoren, innen næringsliv og internasjonale relasjoner, og for å unngå undergraving av demokratiet.

Det er kunnskap om fortid og nåtid som skal forme framtidas kunnskap. Så ta din master eller ditt fagbrev eller annen utdanning med stolthet, enten du er ung eller gammel. Det er aldri for sent! Vi har bruk for deg, uansett hva overivrige politikere måtte mene!