Kajakktur til Meløyvær!

Jeg har endelig funnet en utendørsaktivitet jeg liker. (Bortsett fra bærplukking, da!) Det tok meg bare 53 år. I fjor var jeg så heldig å bli introdusert for kajakkpadling. Det var kjærlighet ved første plask. Jeg elsker duften av salt sjø, synet av havet (uten for store bølger) og alt man muligens kan observere i og på vann. Jeg elsker å høre lyden av sjøen. Jeg elsker å la kajakken gli sakte gjennom vannet og bare nyte opplevelsen. Det er like meditativt som å plukke blåbær. Får bare litt mindre vondt i ryggen! (Og nei, jeg er ikke sånn new age-dame som driver og mediterer!)  Hadde ikke disse kajakkene vært så forbaska tunge skulle jeg ha padla rundt hele sommeren - helt alene. (Men det er visstnok ikke så lurt, så like greit at jeg ikke greier å sjøsettte en kajakk på egen hånd!) Det fine med kajakkpadling er forøvrig også at det passer min dårlige kondis og mine slitne kne utmerket!

Etter flere turer i fjor var jeg i år klar til å ta våttkort - som man trenger for å leie kajakk hos Tromsø Havpadleklubb, og som selvsagt er kjekt å ha rent generelt når man ferdes i kajakk. (Kurset består i å lære å redde seg selv og andre, og det er jo lurt, selv om man ikke planlegger å velte!)

I år fikk jeg være med på en padletur i området nord for Bjarkøy. Et fantastisk padleområde med haugevis av øyer og holmer, alle med minst en kritthvit sandstrand å gå i land på. Om man liker slikt da. (Har et ambivalent forhold til sand - det kan bli for mye av det gode. Men veldig kjekt når man padler.)

Vi kjørte fra Tromsø til Leirvåg, nord på Bjarkøy. (Inkludert kort fergetur fra Stornes (litt utenfor Harstad) til Bjørnerå (på Grytøya). Det tok tilsammen rundt 5-6 timer. Vi lot bil med tilhenger stå på Leirvåg camping (mot et lite beløp), og fikk satt ut kajakkene med kurs mot en fin strand å slå leir på. 

Padling i gråvær går også bra!

I min barndom ble somrene tilbrakt på Grøtavær på Grytøya. Her var det paradisiske tilstander, men ikke nødvendigvis strålende solskinn. Tvert imot, jeg har mange minner (gode!) om lavt skydekke og havtåke. Og det første som møtte oss da vi nærmet oss Bjørnerå var havtåka som kom veltende ned over fjellene. Selv en amatørpadler som meg skjønner at tåke er dårlig padlevær. Vi la likevel i vei mot Bjarkøy og håpet på bedre himmel der. Etter noen samtaler med lokalkjente ble vi overbevist om at padling var trygt, og vi la i vei. (Det viste seg å gå helt fint, selv om sola var godt pakket inn.)

Takket være meget hyggelig lokalbefolking på Helløya (som til og med inviterte på pizza!) fant vi en finfin leiplass med tilgang til både vann og utedo nokså nært. (NB. Selv om allemannsretten gir deg lov til å campe hvor som helst i utmark, bare man holder seg minst 150 meter fra nærmeste hus/hytte, er det greit å forhøre seg litt om det er greit før man tar seg til rette.) 

Stranda "vår"!

Vi starta dag 2 forsiktig med å gjøre oss litt kjent i nærmeste farvann. Lunsj ble inntatt på en liten holme, og plutselig fant vi ut at vi skulle padle nærmere en av naboøyene, Krøttøya. Og før vi visste ordet av det, hadde vi padla rundt øya. Dvs. vi måtte ta en liten vurdering halvveis, ettersom bølgene på et parti var noe større enn vi likte. Men den lille passasjen med bølger gikk helt fint, og snart padla vi hjem i fint padlevær.

Dag 2. Strava-bilde fra Marianne S. Eriksen. 

Vakker solned(opp)gang

 

På vei til Ramsalt-puben!

Tredje dag åpenbarte seg i strålende sol, og denne gangen gikk turen helt ut til Meløyvær. Med motvind tok det 2 timer. (Turen hjem, i medvind, tok bare halvparten så lang tid!) Som alle øyene her ute er det kilovis med idyll overalt. Meløyvær er forbundet med Krøttøya med en bro, og det går faktisk en liten bilvei der. (Hvordan de får fraktet biler dit er et annet spørsmål.) På Meløyvær har de til og med en koselig pub som glimter til med konserter og annen underholdning i sommermånedene. (Dagen etter skulle det være konsert med countrymusikk, men det slapp vi heldigvis å overvære!) Ramsalt pub stilte opp med super service, og vi inntok matpakken på kaia utenfor puben! NB. Følg litt med på flo og fjære om du padler langs vestsiden av Krøttøya, like før Meløyvær, så slipper du å måtte leie kajakken gjennom litt for grunt farvann! 😁

Dag 3. Strava-bilde fra Marianne S. Eriksen

Fjerde dag ankom og vi satte kursen hjemover. Teltleiren ble pakket ned og forhåpentligvis var der ingen spor etter oss, annet enn noen gresstuster som sto med bøyd hode etter å ha vært overfalt av teltene våre noen dager. På vei hjem tok vi en liten avstikker inn i Sundsvollsundet, visstnok hjemstedet til den største krykkekolonien i Troms. Er ikke dreven nok til å si noe om bestanden, men i følge media (NRK) ser det ikke lovende ut. 

Hav og fjell og sandstrand! Typisk for hele området!

 

 

 

 

 

 

 

Tilsammen padla vi ca. 3 mil disse dagene. Litt vind og gråvær innimellom, men fine temperaturer og fabelaktige padleopplevelser blant sanstrender, ørn og utsikt mot Senja og Andøya. Er jeg så blitt et friluftsmenneske på mine eldre dager? Nei, ikke mer enn jeg alltid har vært. For selv om jeg elsker å dingle på kafe i timesvis, gå på kino og på musikkfestivaler, og er generelt glad i komfort, er jeg vokst opp med teltferier, primus og litt for tynne liggeunderlag. Og det har sin sjarm fortsatt, synes jeg. Jeg har imidlertid et stykke å gå på utstyrsfronten, skjønner jeg. Blant annet med å skaffe meg utstyr som kan pakkes sammen til noe som er så smått at man får det på innerlomma. Omtrent. Det måtte for eksempel mye overtalelse til før soveposen min gikk med på å klatre ned i et av oppbevaringsrommene i kajakken! 

 

Var det ingen skjær i sjøen (pun intended!), spør du kanskje? Kan 6 mennesker leve i harmoni med seg selv og naturen i hele 4 dager? Ja, omtrent! Reisefølget mitt (som alle var turvante, sosiale og hyggelige folk) gjorde turen til en drøm, med gode råd, trivelig selskap og litt mer avanserte måltider enn det jeg hadde trodd. (Altså ingen betasuppe og posemos!) Det eneste jeg savnet dypt og inderlig var å vaske håret. Jeg er nemlig ikke blant de som bader utenfor Norges vakre kyst! Det får da være grenser for selvpining! (Halvparten av padlegjengen kasta seg imidlertid ut i ishavet, og overlevde.)

Veien til utedoen gikk gjennom denne mjødurthimmelen! 

 

Jeg er fortsatt heldfrelst og entusiastisk kajakkamatør. Kommer nok ikke til å kjøpe kajakk med en gang (tror ikke min lille Yaris klarer å frakte en kajakk!), men kanskje en gang i framtiden. Fram til da, synes det tilbudet til Havpadleklubben er strålende. Nå skal jeg gjøre litt research på miniatyr-turutstyr, slik at julegavelista mi kanskje for en gangs skyld får litt innhold! Dessuten skal jeg utforske det ukjente universet til tørrshampoens mirakler!

Natt på Helløya!