Denne saken omhandler UiTs rapport Gjennomgang av studieporteføljen - del 1.
Det sies at man ikke skal skrive noe som helst på nett når man er opprørt
eller sint. Så derfor har jeg sovet på dette i mange dager og uker. Men nå må jeg
bare få ut litt frustrasjon. For jeg kan rett og slett ikke la være. Fordi jeg
er nordlending og opptatt av landsdelen min. Fordi jeg er mor og opptatt av hva
slags kompetanse mine barn blir møtt med i sitt utdanningsløp. Fordi jeg er
samfunnsborger og skattebetaler og er opptatt av hva slags kompetanse og hvilke
verdier som skal prege landet vårt. Jeg skriver altså ikke dette fordi jeg er
UiT-ansatt. Eller fordi jeg selv har vært student ved tre av fagene som
Strategisk utdanningsutvalg (SUV) nå foreslår å rasere: litteraturvitenskap,
kunsthistorie og arkeologi.
Den mye omtalte rapporten som foreslår å legge ned 15 studieprogrammer ved
UiT har opprørt de fleste. Unntatt de som sitter trygt i båten med
redningsvesten på, vil jeg tro. Det er så mange ting som er galt med denne
rapporten at det nesten er vanskelig å vite hvor man skal starte. Så la oss
starte med mandatet fra Universitetsstyret. Hvordan kunne SUV - som består av høyt utdannede
mennesker - ta imot mandatet og utføre det til punkt og prikke, tilsynelatende
med stor enighet internt? Var det ingen som tenkte at mandatet var dårlig? Var
det ingen som sendte det i retur og ba om en mer meningsfylt oppgave? Var det
ingen som stusset over at UiT nok en gang gyver løs på fagområder med
kalkulator, uten å ta hensyn til det større bildet og UiTs samfunnsansvar? Var
det ingen som reagerte da gjennomgangen var over og 8 av de 15
studieprogrammene som foreslås nedlagt viste seg å tilhøre den lille
vitenskapsdisiplinen Humaniora? Var det ingen som nektet å delta i denne
destruktive prosessen? Hvordan kunne medlemmene i SUV gå med på å sette navnet
sitt på en slik rapport? Jeg er ganske sikker på at jeg ikke ville gjort det.
Spørsmålene er mange! (SUV er forøvrig et forum som operer nærmest bak lukkede
dører, ettersom ingen saksliste blir offentliggjort, heller ingen referater fra
møtene. Bortsett fra et lite oppdatert årshjul (siste punkt gjelder juni 2016) er det altså noe uklart hva slags saker de vanligvis behandler og om de
i det hele tatt burde vært gitt denne oppgaven.)
Mandatet har blant annet følgende formulering: "SUV skal, med
utgangspunkt i tilgjengelige data, først og fremst rette fokus mot studietilbud
hvor det er indikasjoner på svak studiekvalitet, og/eller svak rekruttering
..."
SUV skal altså identifisere studietilbud med:
a) svak studiekvalitet
eller
b) svak rekruttering
eller
c) Svak rekruttering OG svak studiekvalitet
Litt av et oppdrag!
Det virker imidlertid som om antall studenter likevel har vært det førende
kriteriet når SUV har gjennomgått studieporteføljen ved UiT. Det er i alle fall
påfallende at de fleste fagene som foreslås nedlagt er små fag innen humaniora.
På ingen måte blir vi på en tilstrekkelig måte fortalt hvorfor et lite
studiemiljø fører til lav studiekvalitet. Strykeprosent kan det ikke dreie seg om, for
den er minst like stor på en rekke andre utdanninger, både innen medisin, økonomi og
lærerutdanninger, bare at her er antall studenter tilsynelatende
"bærekraftig".
Frafall trekkes gjennomgående fram i hele rapporten, men som svært mange
andre oppegående mennesker har gjort oss oppmerksom på betyr ikke frafall
nødvendigvis at studiekvaliteten var dårlig. Det betyr ikke engang at studenten
har sluttet å studere. Det kan være at han/hun har fortsatt på et annet
program. Og for å si det sånn, ingen steder er vel frafallet større enn på
ph.d.-nivå, så jeg tør ikke engang tenke på hva som skjer om samme behandling rettes mot disse utdanningene!
Det aller største problemet med rapporten er at mandatet ikke ber SUV om å sette UiTs utdanninger inn i et videre
samfunnsperspektiv. En kommentar om befolkningsgrunnlaget i Nord-Norge kunne i
det minste kommet fram i en liten fotnote, bare for å gjøre leseren oppmerksom
på at utvalget er klar over hvor vi bor. Jeg er helt enig i at vi i Nord-Norge ikke trenger haugevis av filosofer,
kunstvitere eller arkeologer. Men jeg er sterkt uenig i at vi ikke trenger
NOEN! Vi trenger absolutt noen som kan ivareta den nordnorske prehistorien og
den nordnorske kunsten. Det er nemlig ingen andre i verden som kommer til å
gjøre det. Derfor gjør det ingenting om UiT "bare" uteksaminerer tre
arkeologer per år. For eksempel!
Når det gjelder språkutdanningene er jeg, om mulig, enda mer sjokkert over
utvalgets manglende evne til langsiktig tenking. De har antakelig ikke barn i
skolealder. Hadde de hatt det, ville de kjent til mangelen på kvalifiserte
språklærere i ungdoms- og videregående skoler i landsdelen. Omtrent samtidig
med forrige økserapport kom det for eksempel en e-post fra min sønns skole med
en beklagelse over den store utskiftningen av språklærere. Årsaken var selvsagt
at det var vanskelig å skaffe språklærere. Det blir ikke flere kvalifiserte
språklærere av å legge ned studietilbudene ved UiT. Den sesongbetonte manglende
interessen for språkfag er ikke bare noe som gjelder Tromsø. Vi ser det over
hele landet. Det er noe naivt å tro at det blir enkelt å rekruttere språklærere
fra resten av landet. Så kan man selvsagt mene at nordnorske skoleelever ikke
trenger å lære seg fransk eller tysk, men nå er det engang sånn at i dagens
ungdomsskole skal alle elever faktisk ha to fremmedspråk. Når språklærerens kompetanse bare er litt høyere enn elevens, blir det vanskelig med god undervisning, og det hjelper nok heller ikke på rekrutteringen til språkstudier at skoleelever har dårlig erfaring med egne språklærere.
Hele rapporten er forøvrig merkelig preget av en kalkulatorånd man forbinder
med en svunnen jappetid. Likevel er ikke økonomi et fremtredende argument i
saken. Det er lite som tyder på at mange stillinger kommer til å gå med i denne
halshuggingen av studietilbud. Man ender altså opp med like mye utgifter og et
dårligere studietilbud, med fare for enda lavere studentrekruttering. En
skikkelig vinn-vinn-situasjon, eller? SUV er til og med så dristige at de, i
samme ånd som de foreslår å legge ned et studieprogram, også foreslår at det
samme studieprogrammet skal gjenoppstå i ny og forbedret drakt. Gitt at nokså
få vil miste jobben, betyr dette altså at man oppretter et nytt studieprogram
med de samme folkene. Som om det borger for bedre studiekvalitet og økt
rekruttering? Hva med å sette inn ressurser på å hjelpe de studieprogrammene
som sliter med å komme seg på fote igjen? Hva med å sette inn
rekrutteringstiltak på språksida, slik man har gjort i massevis av år på
realfagene?
Hele prosessen minner litt om når skolelever (og umodne voksne) diskuterer
målformene i norsk: Elever får dårligere karakter i sidemål enn i hovedmål.
Løsning: La oss fjerne sidemålet, så slipper vi problemet! La oss fjerne de
klassiske fagene fra UiT, så slipper vi å bekymre oss for hvordan vi skal øke rekrutteringen!
Det kan alstå virke som om UiT nok en gang setter tils side kritisk tenkning
og samfunnsansvar og kunnskap om verdigrunnlaget UiT er bygget på, på
bekostning av humaniora i særdeleshet, men også en rekke andre klassiske
universitetsfag. Skal vi bare holde på med det som er populært for øyeblikket?
Skal vi kanskje legge om fagtilbudet slik at ungdom i landsdelen heller kan
utdanne seg til coacher, personlige trenere, medievitere, kjendiser,
direktører, gründere og hva nå ellers som måtte utgjøre yrkesdrømmen til den
yngre garde. Eller er vårt ansvar ved UiT å bygge en solid grunnmur av kunnskap
og kompetanse i landsdelen, slik at når ungdommen går ut og faktisk blir
gründere, så vet de hva de gjør! Og slik at noen også får mulighet til å
studere det de er aller mest lidenskapelig opptatt av, enten det nå er fransk
litteratur eller matematikk.
Jeg setter min lit til at Universitetsstyret har fått med seg alle de gode
innspillene og høringsuttalelsene som er kommet den siste tida, og rett og
slett foretar fornuftige beslutninger basert på andre kriterier enn «bærekraft»
og «frafall».
