Hagen i mai

Så ble det endelig sommer(lig). Mai startet våt og kald, men sluttet varm og god med blå himmel og temperaturer rundt 25 grader. Slikt kan man like. Etter to dager med varme var det som om alt av blomster eksploderte. Jeg tilbrakte så mye tid som mulig i solstolen, omringet av duften av solskinn, solkrem og roser. England egner seg svært godt i strålende sol. Etter noe om og men har vi dessuten endelig fått liv i gressklipperen, så nå ser det slett ikke så verst ut i hagen vår.

 Grønnsakshagen har så vidt våknet til liv. Er ikke sikker på om vi får høstet så fryktelig mye av den før vi drar, men vi håper selvsagt. Burde dessuten luke litt, men vet ikke helt hva som er ugress og hva som ikke er det, og har helt glemt hva vi sådde hvor. Amatører! Men det vi har fått gjort er å sette opp netting over både stikkelsbærbuskene og jordbærplantene. Her skal ingen fugler komme og røve avlingen vår:) Jeg har forøvrig store planer om å lage rabarbrasyltetøy, men lurer i grunnen på om vi rekker å få spist opp alt syltetøyet:) Men rabarbrasuppe har vi allerede hatt. Rabarbragrøt neste!

Dette ligner på syrin, bare hvit. Kan det stemme???

Peoner methinks?

I løpet av måneden som gikk har vi feiret både 17. mai og konfirmasjon. Begge deler i lavskala-format. Nasjonaldagen ble feiret sammen med en annen norsk familie (Eline, Dag, Erle og Lage).  Vanlig skoledag for ungene, og verken tog eller skolekorps. Vi møttes derfor på ettermiddagen til mat og kake. Jeg er spesielt fornøyd med at jeg på andre forsøk klarte å lage vellykka bløtkakebunn:) Bløtkake må man nemlig ha på 17. mai. Med ananas, jordbær og banan i fyllet, og pyntet som det norske flagget med jordbær og (smakløse) blåbær. Det ble en sein og trivelig kveld.

27. mai var det klart for konfirmasjon i Sjømannskirka i London. Ettersom det bare var oss fire fikk vi en avslappende og meget varm helg i London med treretters lunsj på Aspleys på lørdag og Oxo Tower Restaurant på søndag. Selve seremonien var veldig fin, og Ullern Kammerkor satte en ekstra spiss på det hele. Og ja - jeg ble veldig rørt. Det spiller ingen rolle hvor ikke-religiøs man nå enn er. 

I tillegg har vi tilbrakt mange hyggelige dager sammen med Merete, Derek, Sunniva, Markus og Emily, som var på ferie (og litt jobb) her i York.


Med andre ord en begivenhetsrik måned som bare plutselig gled over i juni. Om to måneder er vi tilbake i Tromsø. Det gru-gledes i familien i varierende grad. Selv får jeg litt panikk med tanke på å skulle forlate York og dra tilbake til virkeligheta. Men det går vel fint det også:)

Epletreet i maigrønt