Bukta 2011

En kjapp oppsummering av årets Buktafestival er på sin plass. For meg var årets program betraktelig mye bedre enn i fjor. Jeg er som kjent ikke spesielt glad i A4-rock 'n' roll, så derfor var det svært gledelig at vi i år fikk litt mer variasjon på menyen. (De som synes R. Dyrnes har verdens mest fantastiske musikksmak kan slutte å lese nå!)

Nok en gang må jeg berømme festivalen for et knakende godt arrangement. Og da snakker jeg ikke om musikken, men at alt tilsynelatende er meget velorganisert. Det er lite køståing. Toalettene funker. Bongesystemet gjør at det går utrolig kjapt å skaffe seg et glass brus (eller hva man nå foretrekker). Det er massevis av vakter rundt omkring og derfor (tror jeg) minimalt med bråk og ekkelt fulle folk. Jeg berømmer resirkuleringsfokuset. Og jeg er meget begeistra for maten. (Og jeg kan god mat.) Et typisk festivalmåltid for meg besto av fisk og chips (fesk og potedes, som de så snobbete kaller det) og rødvin, med Hval marsipansjokolade og te til dessert. Og tørrfisk som snacks. Store mengder tørrfisk, ettersom noen i selskapet mitt ikke hadde noe i mot å bruke litt tid på å få ut aggresjon på en tørket fisk eller tre :) Kort sagt - tusen takk til alle frivillige og andre som er med på å gjøre dette til en hyggelig opplevelse for oss alle.

Musikalsk sett har jeg følgende oppsummering:
Torsdag:
Vått og kaldt og hustrig vær. Likevel stor stemning og glade mennesker overalt. Det er dette jeg elsker med Buktafestivalen :) Ida Maria gjorde en god figur som åpningsartist. Det er tross alt ingen lett jobb å synge varmen i en hutrende forsamling som ennå ikke hadde rukket å drikke seg varme. Dama har en fabelaktig stemme, og jeg skjønner godt hvorfor hun er populær, selv om hun ikke er spesielt representativ for min musikksmak.

Mossebandet Death by Unga Bunga gjorde en trivelig konsert i Paradisbukta. Pur 60-talls pop/rock. Kitchie Kitche Ki Me O har et visst potensiale og noen av låtene er riktig så gode. Selv synes jeg imidlertid ikke låtmaterialet holdt til en hel konsert. Noe ble litt for anonymt. Cold Mailman derimot var langt bedre enn forventet. Så kom et par litt tyngre innslag som ikke fenget meg overhodet: Monster Magnet og Guitar Wolf. Her prioriterte jeg sosialt samvær :)

Helt til slutt selveste Nick Cave og Grinderman. Kan ikke for det, men Cave utstråler simpelthen kulhet! (Om det er et norsk ord.) Er nok mer begeistra for Bad Seeds-musikken, enn dette, men konserten ble uten tvil kveldens høydepunkt. (Men han spilte altså ikke min favoritt fra sisteplata, og det er jeg ikke sikker på at jeg kommer til å tilgi noensinne!)


Fredag:
Hipp hurra! Glimt av sol og ikkeno regn. Hoppet glatt over Doctor Midnight og satt i fjæra og nøt solstrålene i stedet. Så kom en overraskende stor dose pop til Bukta å være. Først Badger, lokale helter med 60-talls pop i fleng. Deretter festivalens høydepunkt: Two Door Cinema Club! Noen unge gutter fra Irland som snekrer fengende indiepoplåter full av sjarme og dansbarhet. Dette er min type musikk! Vokalisten sang klokkerent og stemningen var meget stor foran scenen. Musikk til å bli glad av. Selv smilte jeg i alle fall resten av kvelden :) Mer av slik musikk framover, takk!

Surfers Lingo viste seg også å bli en god konsert. Et helt ukjent band for meg. Til tider litt snev av heavyrock-gitarspilling, men det legger de forhåpentligvis av seg raskt, for det var de litt mer popinfiserte, dansbare låtene som fenget publikum. Og meg. The Black Lips gjorde en ok konsert, men selv om et par av låtene hørtes underlig kjent ut, framsto det meste som litt kjedelig i lengden. Så lot jeg meg overtale til å droppe Daniel Norgren til fordel for UK Subs. Ikke at jeg har vodt av å høre aldrende britiske punkere, men Norgren hadde nok vært litt nærmere min gate.

Resten av kvelden ga ingen musikalske oppturer. Mudhoney var kjeeedelige. Det ble ganske tynt foran scenen etterhvert, så det var ikke bare jeg som gikk lei. Kvelertak hadde et kjempegrep om publikum og stemningen i Paradisbukta var meget høy. For hardt og fort for meg, så her ble det bare en halv konsert. Til slutt Dandy Warhols som med et knippe fengende poplåter på merittlista kunne blitt bra. Dessverre framsto bandet som noe introvert, med laaange og intetsigende instrumentalpartier og en noe daff sceneopptreden. Var glad da de avsluttet. Heldigvis var humøret fortsatt på topp etter popmusikken tidligere på kvelden.

Lørdag:
Siste dag, og om ikke solskinn, så i alle fall oppholdsvær. Mine favorittter denne kvelden ble Northern Lies og Eline Thorp, som begge spilte på den altfor lille Little Henrik-scenen. Litt synd med et sceneområde som er så lite at det ikke er plass til alle som vil høre på. Etter litt køståing kom jeg meg heldigvis inn på området akkurat i det The Norhern Lies tok fatt på den nydelige "My sweet lover". Lente meg mot en bjørk og nøt hele resten av konserten. Den samme bjørka holdt meg med selskap under konserten med Eline Thorp, en ung jente fra Nordland med stort potensiale. Hun har en nydelig stemme, men viktigere enn det: hun lager gode sanger, som ikke blir kjedelige og ensformige. Hun minner sterkt om Ane Brun og Rebekka Karijord, men har likevel et eget særpreg. Det ble i grunnen mye "myk" musikk denne dagen. Melissa Horn åpnet kvelden med fin og trivelig svensk visepop. Og senere fikk vi Tromsøbandet Vishnu som serverte en utmerket konsert i Paradisbukta.

Kveldens morsomste ble svenske Square som holdt et forrykende show med ska-rock, blåsere og lettkledde menn. Det er nok ikke et band jeg kommer til å kjøpe så mye av, men som festivalmusikk er de helt perfekte :)

Nekromantix og Biffy Clyro var dårligere enn forventet. (Og forventningene var ikke spesielt høye!) Kyuss derimot ... Etter å ha hørt en halv dag på bandets plateutgivelser kunne jeg med trygghet slå fast at de ikke var verdt fem flate øre. Etter avisoppslagene om konemishandling var jeg i alle fall beredt til å gi blaffen. Men av en eller annen grunn, muligens fordi de spilte så høyt at det var umulig å ikke reagere, ble jeg faktisk revet med av den suggererende basslinja og den drivende tunge rytmen. De som sto i nærheten kunne faktisk observere at jeg diskret trampet takten :) Sånn kan det altså gå!

Og helt til slutt kom Pussycats. Ingen andre artister i Telegrafbukta denne helga fikk like stor respons. Folkehavet stortrivdes og ville ha mye mer enn de ca. 45 minuttene showet varte. De startet noe famlende med "Just a little teardrop", men tok seg opp etter hvert. Det er lov å ikke være fullt på høyde når man har vært med så lenge som disse gutta. Sykdom, alder og livet generelt kan ta på, selv for den beste. Stemninga var i alle fall på topp hos publikum, og hele aldersspekteret så ut til å glede seg over årets avslutningskonsert.

Konklusjon:
Som alltid er det kjempetrivelig å være på Buktafestivalen. Det er en festival man blir glad av. Og det har vært min konklusjon alle fem gangene jeg har vært her. Til tross for regn på torsdag og noen stakkarslige varmegrader resten av helga overlevde jeg helt fint. Takket være alle hyggelige folkene man møter. Det ble mange varme klemmer :) Om jeg er i landet på denne tida til neste år vet jeg ikke, men om programmet er bra nok, skal man ikke se bort fra at jeg dukker opp nok en gang. Årets beste Buktakonserter ble Two Door Cinema Club, deretter Grinderman og The Northern Lies. (Gå inn på Facebook-sida til Northern Lies og hør på "My Sweet lover"!)

Plan for Buktafestivalen 2011

Som den iherdige systematikeren jeg er, er det selvsagt bare helt naturlig at jeg setter opp en plan for årets Buktafestival. Nesten ingen av bandene er helt min kopp te, men jeg lar meg ofte overraske, så jeg stoler på at det blir noen gode musikkopplevelser i år også, særlig ettersom værvarselet ikke er på min side. En del av de sedvanlige brølebandene kommer jeg imidlertid glatt til å hoppe over, med mindre det er så kaldt at jeg rett og slett på hoppe litt opp og ned for å overleve :)

Plan 1: Ullundertøy, regntøy, lue, votter og generelt vinterlig påkledning!

Plan 2: Musikk
Torsdag:
17.00: Ida Maria (T)
Ja! Litt for rock 'n' roll for meg til vanlig, men kan bli en artig konsert. Tøff jente som jeg gjerne heier på.
17.50: Death by Unga Bunga (P) eller Magne Neby Olsen (LH)?
Vanskelig. Herr Olsen er slett ikke verst. Men Death by U.B. blir sikkert artigast! Tror det blir Paradisbukta her.
18.20: Kitchie Kitchie Ki Me O (T)
Ja. Grei rock 'n' roll. Greier forhåpentligvis å skape god stemning.
19.10: Cold Mailman (P) eller Petter Carlsen (LH)?
Vanskelig. Carlsen spiller nokså rolig musikk og har en tynn, Mew-aktig stemme. Kan fort bli kjedelig på festival. Cold Mailman er imidlertid i samme stil, men med bedre vokalist. Hvorfor setter de opp to like band samtidig?? Dårlig planlegging av programkomiteen! Holder en knapp på Cold Mailman.
19.40: Monster Magnet (T)
Nei. Hmm, litt for mørkt og heavy for meg. Blir ikke prioritert.
20.50: Guitar Wolf (P)
Neppe. Japansk brøleband, så musikken treffer definitivt ikke.
21.35: Grinderman (T)
Ja, selvsagt! 21 år siden jeg sist så Cave, da sammen med The Bad Seeds. Har ikke samme forhold til Grinderman, men det kan jo ikke gå galt. Og radiohiten "Palaces of Montezuma" har vært på high rotation hos meg i månedsvis nå.

Fredag:
17.00: Doctor Midninght & The Mercy Cult (T)
Nei ... Tja, Hank eller ikke - altfor heavy for meg. Står kanskje i inngangskø på dette tidspunktet. Prioriteres ikke!
17.45: Badger (P) eller Ingeborg Oktober (LH)
Kjenner ikke til frøken Oktober, men her er valget soleklart: Badger! Ja til mer popmusikk på Bukta! (Frykter imidlertid at jeg ikke får med meg hele konserten, ettersom jeg helt klart må rekke neste band, som er:
18.15: Two Door Cinema Club (T)
Yes! Dette er min kopp te! En av de jeg har størst forventinger til. Skranglepop fra Irland. "Something good can work" er en strålende sang.
19.00: Surfers Lingo (P) eller Neograss (LH)?
Vanskelig dette også. Har bare hørt et par låter fra disse to, men tror jeg kanskje muligens holder en knapp på Surfers Lingo. Tror jeg.
19.30: The Black Lips (T)
Tja. Kan bli moro live, så jeg prøver!
20.30: UK Subs (P) eller Daniel Norgren (LH)?
Britisk punk av UK Subs-typen kjeder meg etter kort tid. Her velger jeg særingen Daniel Norgren i stedet.
21.00: Mudhoney (T)
Tja, tror kanskje det. En stund i alle fall! (Men de er på grensa til å være nok et brøleband!)
22.00: Kvelertak (P)
Nei. Fort og hardt. Brøleband. Nei takk! Jeg tar meg en tur i tørrfisk-kø i stedet :)
22.40: The Dandy Warhols (T)
Ja. Dandy Warhols høres til tider ut som et heavyband som egentlig vil spille popmusikk. Eller omvendt. Håper det er popen som vinner i Bukta! (Selv om jeg egentlig tviler på det.) Og hvem husker ikke den Stones-inspirerte "Bohemian like you" fra et tiår tilbake eller så? Variert musikk. Mye bra.

Lørdag:
17.00: Melissa Horn (T)
Ja, til tross for at dette kanskje er litt for rolig til festivalmusikk å være. Nokså atypisk til Bukta å være er det også. Og det er jo bra :)
17.45: Square (P) eller Lisa Skoglund (LH)?
Her tror jeg det blir svenske Square med sin ska-aktige rock framfor Ane Brun-iske Lisa Skoglund.
18.15: Gallows (T)
Tja. Britisk punk. Faller ikke egentlig i smak hos meg. Men stikker kanskje innom. Frontman Frank Carter har annonsert at han forlater bandet 1. august, så dette blir vel en av de siste konsertene har er med på.
19.00: Nekromantix(P) eller The Northern Lies (LH)?
Psychobilly? Høres i grunnen artig ut. Men her blir det The Northern Lies. Johnsen har en nydelig stemme, og "My sweet lover" er for eksempel en finfin sang.
19.40: Kyuss Live (T)
Nope! Brølerock.
20.50: Honningbarna (P) eller Eline Thorp (LH)?
Vel, definitivt ikke Honningbarna, som faller i kategorien brøleband. Hvem er Eline Thorp? Helt sikkert bedre enn Honningbarna ... Ser at Buktawebben sammenligner henne med Moddi! Yuk! Der holdt hun på å miste en tilhører. Heldigvis synes jeg hun er mange planeter unna musikalsk sett. Litt Ane Brun, hun også. Så dermed blir det Little Henrik på meg.
21.30: Biffy Clyro (T)
Tja. Ikke helt min stil. Minner meg litt for mye om Green Day. Men de er jo skotske, så de fortjener kanskje en sjanse :)
22.40: Vishnu (P)
Ja. Tromsøs Madrugada.
23.20: Pussycats (T)
Ja! Klart man skal se Pussycats. Og mimre tilbake til 80-tallets ferieturer til svenske og finske campingplasser i grønn Volvo med "Psst! Mrr!" i kasettspilleren :) Heia Tromsø!

Plan 3: Mat
Fisk og chips og rødvin :-)

Kommer jeg til å holde meg til planen? Sannsynligvis ikke :-) Det vil været, føret og selskapet avgjøre!