Det er de små detaljene i hverdagen som teller. I går var jeg for eksempel på kafe. De 4 Roser (i Tromsø) for å være helt eksakt. Og det skal man jo være. Og æres den som æres bør, selvsagt. Som jeg ofte gjør på kafe, bestilte jeg en kopp te. Og det er nå jeg kommer til den lille gledelige detaljen: sammen med teen fulgte det en liten kake/kjeks. Sånt liker jeg!!! Tea and biscuits! Jeg blir meget vennlig innstilt når noen serverer meg søtsaker uten at jeg har bedt om det! I samme slengen kan jeg jo nevne at suppeporsjonen på De 4 Roser denne gangen var stor nok til at jeg ble mett. Kanskje skyldtes det den ovennevnte te/kjeks-komboen jeg hadde til forrett! Eller at skalldyrsuppen rett og slett ikke var like god som fiskesuppen jeg prøvde sist. Jeg syntes nemlig suppen smakte litt for bittert. (Min venninne mener at bittert vanligvis ikke er et ord man bruker for å beskrive supper, så kanskje jeg burde slå opp i en matterminologiordbok?) Anyway - ros til De 4 Roser for kjeks til teen. (I know! Jeg er lett å glede....)
Og mens vi er inne på gleder: desserten ble inntatt på Aunegården. Denne gangen valgte jeg en hvit sjokolademoussekake med karamell og krokan. Elsker krokan, by the way! Men vaniljesaus passet ikke så godt til. Jeg foreslår pasjonsfruktsaus! Eller masse ferske bringebær.
