Mariann sin blogg

Jeg har endelig funnet en utendørsaktivitet jeg liker. (Bortsett fra bærplukking, da!) Det tok meg bare 53 år. I fjor var jeg så heldig å bli introdusert for kajakkpadling. Det var kjærlighet ved første plask. Jeg elsker duften av salt sjø, synet av havet (uten for store bølger) og alt man muligens kan observere i og på vann. Jeg elsker å høre lyden av sjøen. Jeg elsker å la kajakken gli sakte gjennom vannet og bare nyte opplevelsen. Det er like meditativt som å plukke blåbær. Får bare litt mindre vondt i ryggen! (Og nei, jeg er ikke sånn new age-dame som driver og mediterer!)  Hadde ikke disse kajakkene vært så forbaska tunge skulle jeg ha padla rundt hele sommeren - helt alene. (Men det er visstnok ikke så lurt, så like greit at jeg ikke greier å sjøsettte en kajakk på egen hånd!) Det fine med kajakkpadling er forøvrig også at det passer min dårlige kondis og mine slitne kne utmerket! Etter flere turer i fjor var jeg i år klar til å ta våttkort - som man trenger for å leie kajakk...

  Buktafestivalen 2023! Den 20. i rekken. Ikke at jeg har fått med meg alle. Men de fleste. (Det tok nemlig en stund før jeg skjønte at man kan trives på en heavyrockfestival! Og at musikken faktisk noen ganger er veldig bra!) Årets festival kunne by på et av de beste programmene på åresvis, til tross for mangelen på kjente internasjonale artister. (Rival Sons er vel det eneste unntaket, og de er ikke akkurat godt kjent utenfor den harde kjerne av fans. Og noen til.) Vil glatt påstå at Bukta hadde et bedre program enn Rakettnatt i år! (Well, Rakettnatt har jo ennå ikke vært, men tror min spådom stemmer.)   Været var på vår side, og regndråpene som falt var såpass få at man ikke rakk å få ødelagt sveisen engang. Ikke at det betyr så mye. På Bukta kan du komme som du er, som det så pent heter. Her er det ikke snakk om festivalmote, for å si det sånn. De fleste kler seg praktisk og vet at det alltid blir kaldt utpå kvelden. Tror jeg bare observerte et par (godt voksne) damer i li...

Tradisjonen tru nyttar eg fyrste nyårsdag til musikalsk refleksjon og eit blikk (eller eit øyre) bakover på songar og album (sånne gamaldagse greier med fleire songar på) som eg har høyrt ekstra mykje på det siste året. Nok ein gong kan eg slå fast at musikkåret 2022 har vore sånn heilt midt på treet. Massevis av god musikk, men ingen wow-episodar. På ein måte vil eg beskrive mykje av musikken på lista mi som "comfort food" for øyret. Her er ei overvekt av det kjente og kjære, og eit lydbilde som plasserer seg trygt på 80-talet, til tross for at alle utgjevingane kom i 2022. Sjølv 90-tallsbandet Suede klinkar til med ei strålande plate med klare ekko frå både tidleg U2 og Killing Joke. Som vanleg går det i mykje elektronika. Det blir sjeldan bra utan synth! Når det er sagt, har sjølvaste Odd Nordstoga sjarmert seg inn på lista, så eg er ikkje heilt framand for trekkspel og gitar. Når det gjeld rekkefølga er ho nokså vilkårleg. Eg kunne like gjerne ha plassert dei 10 øvste på ...