Bukta 2017
Skal man tørre å skrive noe om Buktafestivalen i år også, selv om man vet at man slett ikke er i målgruppa til festivalen? Jada, det tør man. Som høyt og tydelig erklært tilhenger av elektronika og indiepop skal man kanskje trå litt varsomt. Og når man i tillegg innrømmer å like Harry Styles sin "Sign of the times" er det nok åpenbart at Bukta ikke er laget for sånne som meg. Men så er den det likevel. Som vanlig består programmet av en haug band og artister jeg aldri har hørt på tidligere. (Og jeg hører på MYE musikk!) En rask opptelling av årets artister viser at jeg kun har hørt om 11 av 27 band (teller ikke med Bukta for alle og Bukta i byen), og bare har et "forhold" til 5 av dem. Sånn er det hvert år. Og det er helt greit. Men for en som liker å vite hva hun holder på med krever det forberedelse i form av å gjøre seg kjent med de forskjellige bandene på forhånd for å kunne velge rett scene - Paradisbukta eller Little Henrik - mellom hovedartistene. Jeg merk...