Mariann sin blogg

It's that time of the year again. As always, several hours of my Christmas holiday is spent putting together a list of the best music the year could offer. Or rather the best new music I've listened to during the year. According to Spotify, I've spent more than 28.000 minutes listening to music on Spotify this year. Then add all the hours I've spent listening to BBC6 Music, or the brilliant Transmission on NRK P13. And then a handfull of hours listening to vinyl or CDs on my old stereo. Let's just say I like music! Listening to my top 20 list puts me in a great mood! Music cures anything. Almost. Was it a good year, musically? Average, I'd say, or even mediocre. No wow-experiences, like last year's Trentemøller. Of the almost 50 albums that made it to the semi-final (i.e. every album with a better score than 2,5), the average score was 4 (on a scale from 1-6). Still, many good songs to enjoy! So let's get on with the list. The first two are...

Det er valgkamptid i Norge og Folket skal velge hvem de vil skal styre landet de neste 4 årene. Jeg er en av mange politisk passive mennesker med sterke og inderlige meninger og noe uklare argumenter. Unntatt når jeg får tenkt meg om noen dager. Jeg holder meg egentlig unna politiske debatter fordi jeg synes de likner mer på sirkus enn opplysende samtaler. Og jeg blir oppriktig trist av å lese all uvitenhet og alle fordommene som florerer blant «folket» i kommentarfeltene. Men noe siver inn. Blant annet har jeg lagt merke til den sterke, og for meg helt merkelige, kritikken mot Arbeiderpartiet fordi de visstnok ikke lenger representerer «arbeiderne». Og da spør jeg meg – hva er en arbeider i 2017? Nesten alle i landet er i arbeid. Arbeidsledigheten er på knappe 3 %. (Den burde selvsagt vært enda lavere, men vi klarer oss tross alt bra her i landet sammenliknet med andre land.) Det er godt å være arbeider i Norge. De fleste av oss har (forholdsvis) god lønn og sikre jobber. Folk...

Skal man tørre å skrive noe om Buktafestivalen i år også, selv om man vet at man slett ikke er i målgruppa til festivalen? Jada, det tør man. Som høyt og tydelig erklært tilhenger av elektronika og indiepop skal man kanskje trå litt varsomt. Og når man i tillegg innrømmer å like Harry Styles sin "Sign of the times" er det nok åpenbart at Bukta ikke er laget for sånne som meg. Men så er den det likevel. Som vanlig består programmet av en haug band og artister jeg aldri har hørt på tidligere. (Og jeg hører på MYE musikk!) En rask opptelling av årets artister viser at jeg kun har hørt om 11 av 27 band (teller ikke med Bukta for alle og Bukta i byen), og bare har et "forhold" til 5 av dem. Sånn er det hvert år. Og det er helt greit. Men for en som liker å vite hva hun holder på med krever det forberedelse i form av å gjøre seg kjent med de forskjellige bandene på forhånd for å kunne velge rett scene - Paradisbukta eller Little Henrik - mellom hovedartistene. Jeg merk...