Mariann sin blogg

For nesten to år siden skrev jeg på denne bloggen om Tromsøs eneste indiske restaurant, Indian House. Jeg ga maten godkjent, men var ikke helt fornøyd med helhetsinntrykket, både på interiør- og servicesida. Fordi jeg har vært bortreist et års tid, har det ikke blitt noen besøk på en stund. Jeg leser av anmeldelsene på Trip Advisor at folk har veldig blandet oppfatning av stedet, men lot ikke det forhindre meg da noen venner foreslo å gå dit for å spise. Lokalene er fine og ryddige, og ser ut som indiske restauranter flest. (De kritikkverdige forholdene fra første gang er forduftet.) Servicen var også god, noe som forøvrig bare skulle mange ettersom vi var de eneste gjestene der. Maten er dog det viktigste, og selv om det smakte veldig godt sist, var jeg enda mer fornøyd denne gangen. Kan de ha skiftet kokk? Jeg spiste chicken tikka masala igjen, og den smakte ikke det samme som sist. Mye mer smak denne gangen, og veldig sterk (Jeg bestilte medium styrke. Er du ikke vant til sterk ma...

I discovered Simon Armitage, not through his poems, but through his book Gig : the life and times of a rock-star fantasist , pop music being one of my true joys in life. Since then he's been situated in my head as an author to like. What I also have a tendency to like is Northern England, so when Armitage published his book about walking along the Pennines from north to south, it was of course bought for my Kindle. Not that I'm a walker myself, other than to pick bilberries in the autumn. Though as excercise goes, walking is not so bad. Armitage sets out to walk along the Pennines, setting up poetry readings at every stop and raising enough money to keep him fed and lodged throughout his trek. The Pennine Way is a trail of more than 400 km, and not done in a day! The book is written as a day-to-day diary where we follow his ups and downs (both geographically and mentally). Surprisingly enough, the landscape described is much more varied than I thought, but then, the only p...