Mariann sin blogg

Med unntak av de 3-4 årene jeg har bodd i andre byer, har jeg deltatt på TIFF (Tromsø Internasjonale Filmfestival) hvert eneste år siden starten i 1991. Husker godt stemningen fra de første årene - en stemning som heldigvis er like god fortsatt. Det jeg også husker fra de første årene er at man kunne kjøpe et kort som ga tilgang til alle filmene. Billettbestilling var dermed helt unødvendig. Festivalen vokste imidlertid fort fra denne ordninga. Jobb og familie gjør at jeg ikke lenger orker å se haugevis av filmer. Er fornøyd om jeg får med meg 5. I år ble det 7. Her er min hurtige og ukvalifiserte synsing. 35 shots of rum: Se tidligere omtale . Sensommerlunsj i Roma: Italiensk. Kosefilm! Hyggelig historie om en sønn, Gianni, som bor sammen med sin eldre mor. For å betale gjeld påtar han seg å "passe" huseierens mor. Det huseieren lar være å fortelle er at Gianni også må ta tanten med på kjøpet. Til alt overmål dukker Giannis lege opp og ber om en tjeneste, og før vi vet orde...

I kveld inviterte Universitetet i Tromsø sine ansatte på film i anledning Tromsø Internasjonale Filmfestival 2010, som starter mandag 18. januar. Filmens regissør, Claire Denis, er representert med hele 8 filmer på årets festival, og en av disse er altså 35 shots of rum . Jeg har sett en av hennes andre filmer tidligere, Nenette et Boni i 1996, men husker ikke helt hva jeg syntes om den. 35 shots of rum handler i korte trekk om livet til en mann og hans nokså voksne tenåringsdatter. Martha Otte, som introduserte filmen til oss, brukte blant annet adjektivet intens om den. Altså: Jeg liker romantisk lyrikk og britisk indie-pop. Jeg liker Dr. Who og Jane-Austen-aktige filmer. Jeg er ingen filmkjenner overhodet. Så ikke hør på meg egentlig. Men 35 shots of rum var ikke så mye som en centimeter intens. Den var litt kjedelig og hverdagslig og vakte hverken tårer eller latter hos meg. Kommer ikke til å anbefale den til noen. Men - kanskje jeg ikke forsto den? Kanskje den var for dyp for meg...