Mariann sin blogg

Kjære NRK, som jeg gladelig har betalt kringkastingsavgiften til i alle år, og som jeg helhjertet støtter at skal være offentlig finansiert. Jeg mener det er god bruk av mine skattepenger å støtte opp om formidling av nyheter og kultur, basert på kvalitet, fakta og redelighet. Jeg mener vi mer enn noensinne har behov for en medieleverandør som ikke er reklamefinansiert, og der kvalitet betyr mer enn kvantitet. Jeg mener det er et samfunnsansvar å tilby radio, også for de små massene. Men hva gjør dere, mine helter i NRK? Jo, dere legger ned kvalitet og erstatter det med … noe annet. Vi trenger ikke flere kommersialiserte medier. Vi trenger det motsatte. Vi trenger en motvekt til skrik og skrål og clickbait og «fuckings Maskorama» (for å sitere Herborg Kråkevik i Nytt på nytt her forleden.)!  Har dere lest NRKs vedtekter? Har dere lest NRK-plakaten? Jeg siterer: «NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping. NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde. NRKs tilb...

Det er black week og black Friday og what not og tilbudene hagler over oss. Jeg har av en eller annen merkelig grunn fått masse reklame fra Elkjøp. Kanskje fordi jeg i fjor på denne tida brukte ganske mye tid på å forsøke å kommunisere med deres kundeservice? Kanskje de trodde jeg gjorde det av ren glede?  Å kommunisere med Elkjøp viste seg å være som tatt rett ut fra en roman av Kafka. Det er noe av det mest ekstreme jeg har opplevd. Og før jeg går videre: Folka som jobber i butikken i Tromsø har alltid vært hyggelige og (tilsynelatende) gjort sitt beste. Det er når man må kontakte den mer abstrakte enheten Kundeservice at siste del av det ordet fordamper!  For å oppsummere min lille affære med Elkjøp:  I fjor kjøpte jeg en vaskemaskin på Elkjøp Tromsø. Dette var en Electrolux Vaskemaskin EFI7H2EX6Q. (Ser at denne er blant Black week-tilbudene i år!) Den ble levert 30. september. Det viste seg at den hadde en klemskade og jeg reklamerte på denne.  Et par uker senere...

Verdens vakreste Buktafestival! Joda, man henger med fortsatt. Men merker godt at kroppen synes det kan bli litt vel mye med hele 2 dager med festivaleri! Ikke at det er av betydning, altså. Bukta må man få med seg. Men det er ikke spesielt lurt å komme hjem fra ferie samme dag som festivalen begynner! Den tabben har jeg gjort før, så skjønner ikke helt hvordan jeg klarte å planlegge såpass dårlig i år også! Men jeg hoppet over vorspiel-invitasjonen og rakk nesten fram i tide til første tone fra Jørn Hoel. Av en eller annen mystisk og mirakuløs årsak fikk vi nok en gang oppleve Bukta i strålende solskinn og behagelige varmegrader! Såpass varmt var det at jeg dristet meg til å gå i kjole på dag 2 - og selv om det ble kjølig ut på kvelden, ble ullundertøyet liggende i veska! Jeg deler herved ut terningkast 5 til været!  Men så til musikken. Programmet i år var uvanlig poporientert - midt i blinken for en middelaldrende post-punk-pop- og elektronika-dame som meg. Hvilken sjanger Jørn ...

Disclaimer: Dette er kanskje ikke engang marginalt interessant om du ikke liker sånn noenlunde samme musikk som meg! :)  Velkommen til Hver gang vi synges , som i kveld er garantert fri for snørr og tårer og vanskelige barndommer. Vi prøver oss på en helt ny vri der gamle og nye stjerner samles for å framføre sanger fra 2024 de selv kunne kunne laget eller vært inspirasjonskilde til. Først ut er sjølvaste heidersmannen, Stein Torleif Bjella. Han skal framføre " Baron's Claw " av The Libertines. Et naturlig valg, for om man hører på låten med bare ett øre, hører man tydelig at den egentlig synges på Bjellask. Bjella har sjølvsagt omset songen til nynorsk og dei andre gjestane er ikkje i tvil om at songen kler Bjella like godt som eit trekkspel! Bjella fortel til journalisten frå Mariann sin blogg at det var ein lettelse å sette musikken i fokus og sleppe å fortelle om den gongen han blei for sein til bussen og måtte gå heile veien heim, og ser ikkje bort frå meir samarbei...

Tromsø internasjonale filmfestival er over for i år, og alle var enige om at det var en fin tur. Mye folk i kinosalene (stort sett) og genrelt god steming all over. Årets fangst ble på 7 filmer, inkludert visninga for UiT-ansatte. Med meget hektiske dager på jobb, føltes det som litt i overkant slitsomt å komme seg på film hver dag, men om det skyldes alder eller arbeid, er ikke godt å si. Høydepunktet var uansett hyggelige timer på byens utesteder sammen med gode venner! For at jeg skal huske hva jeg så denne gangen, kommer her en kjapp liste: 1. Hard Truths: En Mike Leigh film i sjangeren drama, der vi følger en kvinne med tydelige tegn på depresjon og antakelig flere diagnoser. Fin film, om ikke akkurat feelgood! 2. Holy Electricity: Georgisk film uten begynnelse, midte eller slutt! Med andre ord en typisk TIFF-film uten handling! 3. Holy Cow: Fin film fra den franske landsbygda, om menneskeskjebner som ikke akkurat har trukket vinnerloddet! 4. Kneecap: Irsk og strålende. En av mine...

Først måtte man komme seg etter juleferiens marsipan- og pinnekjøtt-bonanza. Så kom det idiotisk store mengder med verdens dårligste oppfinnelse  - snø! Og den måtte selvsagt fjernes, før regnet gjorde den uhåndterlig. (Beklager til isbjørn, pingviner og slikt, men jeg tar regn any day over snø!) Så kom TIFF - Tromsø internasjonale filmfestival, og da må man på kino i stedet for å oppsummere fortida! Over to uker forsinket altså, men her kommer mitt tilbakeblikk på musikkåret 2024, i følge mine ører. Heller ikke i år har jeg møtt plata som får alle andre til å blekne. Men mye trivelig musikk har det vært. Jeg jobber fortsatt hardt med å ikke falle for fristelsen det er å bare høre på tidligere klassikere, så gir derfor ny musikk ekstra mye oppmerksomhet. I følge Spotify brukte jeg over 400 timer i fjor på å lytte til musikk, det meste fra 2024. I tillegg kommer radiolytting, CD-spilling i bilen og en og annen vinylavspilling. (Sistnevnte dreier seg bare om gamle klassikere!) Her er...