Mariann sin blogg

Verdens vakreste Buktafestival! Joda, man henger med fortsatt. Men merker godt at kroppen synes det kan bli litt vel mye med hele 2 dager med festivaleri! Ikke at det er av betydning, altså. Bukta må man få med seg. Men det er ikke spesielt lurt å komme hjem fra ferie samme dag som festivalen begynner! Den tabben har jeg gjort før, så skjønner ikke helt hvordan jeg klarte å planlegge såpass dårlig i år også! Men jeg hoppet over vorspiel-invitasjonen og rakk nesten fram i tide til første tone fra Jørn Hoel. Av en eller annen mystisk og mirakuløs årsak fikk vi nok en gang oppleve Bukta i strålende solskinn og behagelige varmegrader! Såpass varmt var det at jeg dristet meg til å gå i kjole på dag 2 - og selv om det ble kjølig ut på kvelden, ble ullundertøyet liggende i veska! Jeg deler herved ut terningkast 5 til været!  Men så til musikken. Programmet i år var uvanlig poporientert - midt i blinken for en middelaldrende post-punk-pop- og elektronika-dame som meg. Hvilken sjanger Jørn ...

Disclaimer: Dette er kanskje ikke engang marginalt interessant om du ikke liker sånn noenlunde samme musikk som meg! :)  Velkommen til Hver gang vi synges , som i kveld er garantert fri for snørr og tårer og vanskelige barndommer. Vi prøver oss på en helt ny vri der gamle og nye stjerner samles for å framføre sanger fra 2024 de selv kunne kunne laget eller vært inspirasjonskilde til. Først ut er sjølvaste heidersmannen, Stein Torleif Bjella. Han skal framføre " Baron's Claw " av The Libertines. Et naturlig valg, for om man hører på låten med bare ett øre, hører man tydelig at den egentlig synges på Bjellask. Bjella har sjølvsagt omset songen til nynorsk og dei andre gjestane er ikkje i tvil om at songen kler Bjella like godt som eit trekkspel! Bjella fortel til journalisten frå Mariann sin blogg at det var ein lettelse å sette musikken i fokus og sleppe å fortelle om den gongen han blei for sein til bussen og måtte gå heile veien heim, og ser ikkje bort frå meir samarbei...

Tromsø internasjonale filmfestival er over for i år, og alle var enige om at det var en fin tur. Mye folk i kinosalene (stort sett) og genrelt god steming all over. Årets fangst ble på 7 filmer, inkludert visninga for UiT-ansatte. Med meget hektiske dager på jobb, føltes det som litt i overkant slitsomt å komme seg på film hver dag, men om det skyldes alder eller arbeid, er ikke godt å si. Høydepunktet var uansett hyggelige timer på byens utesteder sammen med gode venner! For at jeg skal huske hva jeg så denne gangen, kommer her en kjapp liste: 1. Hard Truths: En Mike Leigh film i sjangeren drama, der vi følger en kvinne med tydelige tegn på depresjon og antakelig flere diagnoser. Fin film, om ikke akkurat feelgood! 2. Holy Electricity: Georgisk film uten begynnelse, midte eller slutt! Med andre ord en typisk TIFF-film uten handling! 3. Holy Cow: Fin film fra den franske landsbygda, om menneskeskjebner som ikke akkurat har trukket vinnerloddet! 4. Kneecap: Irsk og strålende. En av mine...

Først måtte man komme seg etter juleferiens marsipan- og pinnekjøtt-bonanza. Så kom det idiotisk store mengder med verdens dårligste oppfinnelse  - snø! Og den måtte selvsagt fjernes, før regnet gjorde den uhåndterlig. (Beklager til isbjørn, pingviner og slikt, men jeg tar regn any day over snø!) Så kom TIFF - Tromsø internasjonale filmfestival, og da må man på kino i stedet for å oppsummere fortida! Over to uker forsinket altså, men her kommer mitt tilbakeblikk på musikkåret 2024, i følge mine ører. Heller ikke i år har jeg møtt plata som får alle andre til å blekne. Men mye trivelig musikk har det vært. Jeg jobber fortsatt hardt med å ikke falle for fristelsen det er å bare høre på tidligere klassikere, så gir derfor ny musikk ekstra mye oppmerksomhet. I følge Spotify brukte jeg over 400 timer i fjor på å lytte til musikk, det meste fra 2024. I tillegg kommer radiolytting, CD-spilling i bilen og en og annen vinylavspilling. (Sistnevnte dreier seg bare om gamle klassikere!) Her er...

Årets Buktafestival er over og alle er enige om at det var en fin tur! Bukta viste seg fra sin fineste side med solskinn og plussgrader begge dager. Ullongsen var med i veska, og kom på i løpet av fredagskvelden, men værmessig var det, alt i alt, en strålende suksess. (Kan forøvrig nevne at å kle på seg longs inne på de små festivaldoene er litt av en øvelse, særlig når man må unngå å trå på gulvet uten sko!) Som vanlig er Buktapublikummet særdeles hyggelige folk, særlig de man kjenner, men også resten! (Unntatt de som danser sving til War on Drugs og Cardigans innafor 16.meteren! De burde bortvises fra byen for alltid!) De beste musikalske festivalopplevelsene har en tendens til å være de der man står forholdsvis nært scenen. Det orker ikke en middelaldrende dame som meg to hele kvelder på rad, så noen ganger nøyde jeg meg med å stå/sitte i ytterkantene. Da får man nødvendigvis ikke med seg den hele og fulle opplevelsen. Men sånn må det jo være! Derfor er det ikke alle konsertene jeg ...

Det er bare få dager til Buktafestivalen 2024 suser avgårde. Dette er som kjent Norges beste rockefestival (heftig påstand av en som ikke engang er spesielt glad i hardtslående gitarrock!) og skal man få mest og best mulig ut av de to dagene festivalen varer må man planlegge nøye og stille forberedt! Nå kan det jo være at jeg er litt i overkant glad i planlegging, så jeg innser at folk flest antakelig ikke gjør "lekser" før de skal på festival. Det fine med planlegging av festivaldeltakelse er selvsagt at jeg som regel ender opp med å ikke følge planen jeg har laget! Men det er jo morsomt å lese i ettertid hva jeg hadde tenkt til å gjøre! Litt praktisk info først. 1. Klær: Årets festival ser ut til å bli av det kaldere og muligens våtere slaget. Eller ikke. Hvem vet, værvarslene denne sommeren har jo vært en smule humørsyke.) Det betyr derfor ullundertøy i flere lag fra topp til tå, sommerlue og vindjakke og regnponcho. 2. Folk: Er du folk, bør du lese dette. Det er ulovlig (...

Her om dagen hørte jeg lederen for et politisk parti snakke om mastersyken.Hun brukte dette oppkonstruerte ordet for å fortelle at vi trenger flere fagarbeidere. Som om noen tar en master for å slippe å bli elektriker eller frisør! Og bare for å gjøre det helt klart. Jeg stemmer på alle gode tiltak som gjør at unge (og voksne) velger seg en utdanning de er interessert i og kanskje til og med har talent for. Akkurat det siste der vet man gjerne ikke før man har prøvd seg litt. Så om det er fagarbeidere man ønsker å løfte opp, så gjør gjerne det. Skap gjerne rom for å prøve flere praktiske utdanninger. Skap gjerne rom for å ta fagutdanning som voksen - kanskje når man innser at studiespesialiserende ikke var tingen likevel. Men kutt ut å påstå at det å ta en master er feil. Ingen har, så vidt jeg vet, blitt syk av å ha en mastergrad. Ingen har heller blitt syk av at andre tar en mastergrad. Når man bruker ordet 'mastersyke' sier man i grunnen at vi har for høyt utdanningsnivå i N...