Mariann sin blogg

Denne saken omhandler UiTs rapport Gjennomgang av studieporteføljen -  del 1 . Det sies at man ikke skal skrive noe som helst på nett når man er opprørt eller sint. Så derfor har jeg sovet på dette i mange dager og uker. Men nå må jeg bare få ut litt frustrasjon. For jeg kan rett og slett ikke la være. Fordi jeg er nordlending og opptatt av landsdelen min. Fordi jeg er mor og opptatt av hva slags kompetanse mine barn blir møtt med i sitt utdanningsløp. Fordi jeg er samfunnsborger og skattebetaler og er opptatt av hva slags kompetanse og hvilke verdier som skal prege landet vårt. Jeg skriver altså ikke dette fordi jeg er UiT-ansatt. Eller fordi jeg selv har vært student ved tre av fagene som Strategisk utdanningsutvalg (SUV) nå foreslår å rasere: litteraturvitenskap, kunsthistorie og arkeologi. Den mye omtalte rapporten som foreslår å legge ned 15 studieprogrammer ved UiT har opprørt de fleste. Unntatt de som sitter trygt i båten med redningsvesten på, vil jeg tro. Det er...

Brrrr ... regn og ganske få plussgrader startet årets Rakettnatt i Tromsø.Vi rakk såvidt å komme oss innenfor dørene før første artist satte i gang. Ganske hektisk i grunnen, å komme seg fra jobb og gjennom køa før 16:30 på en fredag ettermiddag. Men man rekker jo det man må:) Felles for programmet i år er at det ikke i utgangspunktet er helt min stil. Men min datter på 14 synes det er helt strålende! (Men hun fikk altså ikke lov til å bli med!) Men svakt musikalsk program til tross - det er herlig med festival i sentrum:) Og noe av musikken kan man jo like litt! Aurora, for eksempel. Hun fikk den vanskelige jobben med å få oss i gang. Har bare hørt en og annen låt med henne fra før av, uten å bli spesielt hekta. Live gjorde hun imidlertid en strålende jobb i regnet mens publikum sakte men sikkert strømmet til. Stemmen hennes er sterk og klar og ren. Sangene er til tider gode, med sterk inspirasjon fra både Susanne Sundfør, Kate Bush og Rhianna-liknende artister. Dette sammen med h...

Hva gjør alle de middelaldrende damene på Rakettnatt, tenkte jeg. De kan umulig være her for å høre  Karpe Diem, Aurora eller Ary? Kanskje de er gudmødrene til Dagny? Eller kanskje de tror at Dagny har med seg mamma og pappa på scenen? (Synes de lignet litt på damer som frekventerer jazzfestivaler ...) De var antakelig minst 50 år! Kanskje 60 eller enda mer! Det var da jeg fikk en ut-av-kroppen-åpenbaring! De er meg! Jeg er en av dem! (Jeg har også vært på jazzfestival i år!) Åpenbaringen var som en renselse, og jeg føler meg dermed berettiget til å øse ut av min årelange erfaring som festivaldeltaker for å fortelle resten av verden hva som er galt med mennesker på festival. De andre altså! (Jeg gjør selvsagt alt rett!) Her er min topp 10 liste over hva folk gjør feil når de er på festival: (I uprioritert rekkefølge) 1. De røyker ! Jadda, vi er ute i vår frie natur og lufta er for alle, men nå er det engang sånn at man er blitt fryktelig bortskjemt etter at røykerne ble utvis...

Foto: Emil Bremnes/Nordlys Det er nesten ikke til å tro, men i år stilte jeg i KJOLE på en av Bukta-dagene. Det tror jeg aldri har skjedd før. Årets festival må ha vært den varmeste i Buktas historie. I alle fall blant de jeg har deltatt på, og det begynner jo å bli en håndfull nå. Som alle vet, er jeg ikke akkurat noen rockedronning, og foretrekker elektronika og indiepop (for ikke å snakke om ostepop!) framfor beinhard fortgitarrock. Årets Bukta-program framkalte derfor ikke ekstatiske tilstander hos undertegnede. Men jeg er ikke så veldig kresen, og kjøpte billett med en gang Raga Rockers ble annonsert! En stor bit av Bukta-opplevelsen er glade mennesker, kjente og ukjente, god mat og vær i alle fasonger. Sistnevnte viste seg som nevnt fra sin beste side, noe som bidrar til ekstra god stemning. Og før noen beskylder meg for å betale masse penger for en tredagers utendørsfest - musikken betyr likevel mye! (Ville jo ikke akkurat stilt opp om det var Ariana Grande eller Ole Iv...

I dag vil jeg skrive en hyllest til radioen. Jeg synes konseptet radio fortjener noen ord i våre digitale YouTube-, Spotify- og Facebook-tider. For er det ikke helt fantastisk at noen fortsatt lager radiosendinger! Radioen har mer eller mindre overlevd den ene medierevolusjonen etter den andre. Synes å ha lest et sted at radioen ble dømt nord og ned da fjernsynet suste inn i stuene våre med høy hastighet. For ikke å snakke om Internett! Men den er her fortsatt. Og selv om jeg har på følelsen av at lyttertallene er gått betraktelig ned de siste tiårene, er vi fortsatt en håndfull lyttere tilbake. Jeg vokste opp på et avsidesliggende sted på 80-tallet. Vi hadde NRK TV, og NRK P1 og P2 (fra 1984). That's it! Min mann vokste opp i Tromsø og hadde tilgang kabel-TV med MTV og greier. Men slikt fantes ikke i min hjembygd på den tida. Jeg kan fortsatt huske sulten etter musikkvideoer - eller bare popmusikk på TV, uansett form. Men dette skal ikke handle om TV. Ikke egentlig om musikk...

Siste film ut på årets TIFF var en perle av en lett komedie. Dette er en ungarsk film, og det ser man jo ikke ofte. Her er også sterke innslag fra japansk kultur, blant annet i form av et (ikke så hyggelig) spøkelse i form av en japansk smørsanger. Selv kan jeg ikke fordra filmer der karakterene bryter ut i sang (jeg liker altså ikke musicals - at all!), men denne holder seg godt innafor min toleransegrense. Hovedpersonen, Liza, lider under en forbannelse som gjør at alle som forelsker seg i henne dør. Heldigvis er dette en komedie, så vi tåler fint rekken av døde friere. Hele filmen har noe tegneserieaktig over seg, med klare farger og noe karikerte figurer. En film som helt klart vil kunne slå an hos hvem som helst. I alle fall om man har litt humoristisk sans:)   https://trakt.tv/movies/liza-the-fox-fairy-2015

Det er alltid en handfull filmer som denne på TIFF: Store landskap, lite dialog, mennesker uten relasjoner, mennesker i ødeleggende relasjoner, en verden i grått og lysegrått. The Gulls er en slik film. Det mest interessante med filmen er at den foregår i en liten landsby i Kalmykia - en russisk republikk jeg virkelig aldri har hørt om - og det til tross for at jeg har en kollega som er derfra! Jeg sovnet ikke akkurat, men ikke akkurat en strålende film for en lørdagskveld. Kan minne om Fjernsynsteateret på 70-tallet, i grunnen. Noe av handlingen var også noe vanskelig å få med seg. Jeg var i alle fall litt spørsmålstegn, til tider.   https://vimeo.com/116666065