Mariann sin blogg

En av de fine tingene med å befinne seg ute i den store verden er muligheten til å oppleve nye, spennende ting. Abonnere på grønnsaker for eksempel. Under en matfestival i York forrige helg snublet jeg over en bod som reklamerte for Riverford , en bedrift som leverer grønnsaker på døra til folk. Organiske grønnsaker til og med. Dette er noe som absolutt tiltrekker meg. Du får varene levert hjem til deg, de kommer fra en lokal gård (stort sett), de er dyrket på en miljøvennlig måte og du har dermed alltid ferske grønnsaker i huset. Jeg fikk første leveranse i dag. Har bestilt abonnement på en middels stor eske hver fjortende dag. Pris: 150 kr (inkludert frakt). Dyrt? Nei, det synes jeg egentlig ikke. Skal man først skeie ut, gjør jeg det gjerne på organiske, lokale grønnsaker. I eska i dag var det: 1.5 kg poteter 7 tomater 2 brokkoli 1 rødkål 1 kålrot 1 agurk 3 løk 3/4 kg gulrot 8 rødbeter 1 romanesco blomkål Det skulle holde i to uker omtrent. Riverford leverer også kjøtt...

Et helt år som hjemmeværende husmor og nothing to do. Gjett om jeg skal lese, blogge, shoppe, sitte på kafe ... etc. Vel, etter en måned har jeg fortsatt ikke sunket hen i totalt slaraffenliv. Merkelig hvor lite man får gjort i løpet av en dag. Men en ting har jeg oppnådd: Deilige lange frokoster! Dvs. dagen starter som før. Jeg sliter meg opp altfor tidlig (kl. 7), dusjer, får ungene på beina osv. Jeg rekker en kopp te før jeg følger Helena på skolen. Men så, når jeg kommer hjem igjen er huset tomt. Jeg slår på radioen (BBC Radio 6 selvsagt, som spiller god musikk hele dagen) og lager meg frokost. Dagens andre kopp te og toast med plommesyltetøy. Eventuelt et bløtkokt egg. Selv om det bare er en alminnelig torsdag. Og jeg blir sittende akkurat så lenge som jeg vil! Leser aviser. De norske på nett. De engelske i papir. Som regel gårdagens avis, ettersom jeg ikke har gjort avtale om levering på døra ennå. Og jeg har faktisk tid og lyst til å lese avisene (de engelske altså, Guardian ...

En kjapp oppsummering av årets Buktafestival er på sin plass. For meg var årets program betraktelig mye bedre enn i fjor. Jeg er som kjent ikke spesielt glad i A4-rock 'n' roll, så derfor var det svært gledelig at vi i år fikk litt mer variasjon på menyen. (De som synes R. Dyrnes har verdens mest fantastiske musikksmak kan slutte å lese nå!) Nok en gang må jeg berømme festivalen for et knakende godt arrangement. Og da snakker jeg ikke om musikken, men at alt tilsynelatende er meget velorganisert. Det er lite køståing. Toalettene funker. Bongesystemet gjør at det går utrolig kjapt å skaffe seg et glass brus (eller hva man nå foretrekker). Det er massevis av vakter rundt omkring og derfor (tror jeg) minimalt med bråk og ekkelt fulle folk. Jeg berømmer resirkuleringsfokuset. Og jeg er meget begeistra for maten. (Og jeg kan god mat.) Et typisk festivalmåltid for meg besto av fisk og chips (fesk og potedes, som de så snobbete kaller det) og rødvin, med Hval marsipansjokolade og te t...

Som den iherdige systematikeren jeg er, er det selvsagt bare helt naturlig at jeg setter opp en plan for årets Buktafestival. Nesten ingen av bandene er helt min kopp te, men jeg lar meg ofte overraske, så jeg stoler på at det blir noen gode musikkopplevelser i år også, særlig ettersom værvarselet ikke er på min side. En del av de sedvanlige brølebandene kommer jeg imidlertid glatt til å hoppe over, med mindre det er så kaldt at jeg rett og slett på hoppe litt opp og ned for å overleve :) Plan 1: Ullundertøy, regntøy, lue, votter og generelt vinterlig påkledning! Plan 2: Musikk Torsdag: 17.00: Ida Maria (T) Ja! Litt for rock 'n' roll for meg til vanlig, men kan bli en artig konsert. Tøff jente som jeg gjerne heier på. 17.50: Death by Unga Bunga (P) eller Magne Neby Olsen (LH)? Vanskelig. Herr Olsen er slett ikke verst. Men Death by U.B. blir sikkert artigast! Tror det blir Paradisbukta her. 18.20: Kitchie Kitchie Ki Me O (T) Ja. Grei rock 'n' roll. Greier forhåpen...

[Høsten 2016 kom beskjeden om at Indian House har lidd samme skjebne som forrige indiske spisested i Tromsø. Restauranten legger ned. Dessverre! Håper noen tør å satse på indisk igjen i Tromsø Alle gode ting er tre, eller?] Tenk at vi ikke har hatt indisk restaurant i Tromsø på mange år! Skandale! Spenningen var derfor stor da Indian House plutselig åpenbarte seg sentralt i byen. (I lokalene til tidligere Godfathers eller Peacock.) De første rapportene var svært negative, men det kan kanskje skyldes innkjøringsproblemer? Sammen med 11 kolleger trosset vi likevel den dårlige kritikken, og inntok restauranten tidligere i kveld. Og for å avsløre konklusjonen med en gang: vi forlot stedet mette og fornøyde! Lokalene er litt trasige og kunne trengt en kyndig oppussingshånd. Nå skal det sies at jeg har vært på utallige indiske restauranter med trashy interiør, så det hører liksom med. Men en del småting burde være mulig å rette på - fjerne tomgods fra restaurantdelen, skifte ut den ene...

I går leste jeg musikkspalten til Egon i Nordlys og denne gangen var faktisk temaet interessant i mine øyne. Jeg er nemlig også en av dem som elsker å studere musikksamlingen til folk jeg er på besøk hos. Og boksamlingen. Og ja, jeg dømmer (ofte urettferdig) folk etter kulturell legning. Artikkelen "Vis meg din samling!" ga derfor mening for meg. Jeg har i grunnen flere ganger tenkt over hva overgangen til elektronisk musikk betyr for interiøret i heimen. Folk som kommer hjem til meg ser en vinyl- og cd-samling som er nokså tung på 80- og 90-tallet. Man kunne faktisk komme til å tro at jeg ikke lenger interesserer meg for musikk! Stagnert i 1992, eller noe sånt. For ikke å snakke om barna! Jeg husker hvordan jeg som ung og nysgjerrig spilte meg gjennom min mors Rolling Stones- og Kinks-plater. Og jeg husker at jeg ikke var spesielt begeistra for alt, men selve handlingen - det å høre gjennom det som for min mor var viktig musikk - føltes bra. Selv min fars Hank Williams-singl...

Merkelig hvordan musikksmaken endrer seg ettersom årene går. I skrivende stund sitter jeg og hører på Fisherman's Blues av og med The Waterboys. Jeg elsket denne plata da den kom i 1988, og har den både på vinyl og CD (Collectors edition, selvsagt!). Da, som nå, hadde jeg et lidenskapelig forhold til god musikk. Og god musikk på den tida var indie, pop og rock med tung britisk slagside. I tillegg var jeg svært opptatt av folkemusikk, spesielt den keltiske/irske folkemusikken. Jeg har fortsatt meget god musikksmak :-) Men de siste 10 årene har folkemusikkbiten forsvunnet helt fra musikkhverdagen min. Jeg har ikke en eneste folk-inspirert sang i MP3-format. I stedet har andelen elektronika økt betraktelig blant det jeg hører på til daglig. Dette er musikk jeg slett ikke hadde sans for da jeg var ung! Rock 'n' roll-biten er også vært nokså fraværende de siste årene. Men så til poenget. De siste ukene har jeg "gjenoppdaget" Fisherman's Blues. For ikke å snakke om ...